Håndboka i nedlastbar versjon (1,5 MB PDF)

Innholdsliste

Innledning

Tilgjengelighetsarbeidet fram til i dag

Begrepsavklaring

Interessante løsninger

Utforming og praktiske råd

Hvor søke penger?

Lover og retningslinjer

Samarbeidsforum

Litteratur

 

Håndboken er lagd av arbeidsgruppen for abm-nettverket for universell utforming. Nettverket administreres fra Fetsund Lenser og består av Anna Kristine Jahr Røine, Fetsund Lenser, Anne-Kristin Undlien, Kristiansand bibliotek og Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv. Christine Sunding ved Fetsund Lenser har stått for utarbeidelsen som har skjedd i samarbeid med arbeidsgruppen for nettverket og en referansegruppen bestående av  Hege Finnset Eidseter, Torshov filial av Deichmanske bibliotek, Elin Paulsen, Bibliotek og byarkiv, Tromsø kommune, Anne Ågotnes, Bymuseet i Bergen/Bryggens Museum, Rannveig K.Eriksen, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Aina Olsen, Deltasenteret og Hanna Mellemsether, Trøndelag Folkemuseum/Norsk Døvemusem.

 

1. Innledning

Universell utforming er å tenke helhet for samfunnet. God fysisk tilgjengelighet vil ikke bare være til hjelp for rullestolsbrukere, men også for småbarnsfamilier som skal frem med barne- eller trillevogn, for folk som bruker krykker og for eldre som er dårlig til bens. Likeledes er godt tilrettelagt, lesbar skrift lettere å lese ikke bare for svaksynte, men også for eldre, barn, folk som skal lære seg et nytt språk og dyslektikere. Ofte oppleves det som er universelt utformet som gunstig for alle, og i løpet av livet vil de aller fleste av oss være takknemlig for at produkter og tjenester er universelt utformet.

Å jobbe med universell utforming er utfordrende og svært lærerikt, og ikke minst gir det mye tilbake til den som jobber med temaet! Selv enkle, små tiltak kan gi store forbedringer for tilgjengeligheten, og når man da får positive tilbakemeldinger gir det giv til å gå igang med større utfordringer. Det er ofte at små utfordringer kan løses bare ved et spørsmål og litt hjelp fra en årvåken ansatt! I tillegg vil det i blant være nødvendig med spesifikke tiltak rettet mot en bestemt målgruppe, utover den universelle utformingen som omfatter alle. Et slikt tilfelle vil f.eks. være for synshemmede, hvor blindeskrift kommer som et supplement.

Hva betyr universell utforming innenfor arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (abm-sektoren)? Først og fremst vil det si at nye brukergrupper kan ta i bruk kulturarenaene, og målgruppen for arenaene utvides. En annen positiv effekt er at folk med og uten funksjonshemming får samhandlingsarenaer, og i mindre grad segregeres fra hverandre.

Skranker i en høyde som også er tilpasset rullestolbrukere. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet.

Universell utforming innen abm-sektoren kan deles inn i tre arbeidsområder:

• Tilgjengelighet ute og inne
  Dette omfatter fysiske tilpasninger av gangveier, parkeringsplasser o.l. for å komme til bygninger, og all tilrettelegging ved gamle og nye bygg for å oppnå en universell utforming.
• Formidling og skriftlig informasjon
  Tilrettelegging for å nå ut med informasjon til alle interesserte brukergrupper, i form av utforming av skilting og utstillinger, montering av teleslyngeanlegg, egne omvisninger med døvetolk m.m.
• Tilgjengelige nettsteder
  Tilrettelegging innen webdesign for å øke tilgjengeligheten på et nettsted for alle brukergrupper, slik at de finner den informasjonen de søker.

Håndboken vil forsøke å gi veiledning og vise mulige løsninger på universell utforming innen alle disse tre områdene.

Håpet er at denne nettpublikasjonen kan gjøre det enklere å få oversikt over lover, regler og søknadsordninger, gi tips om hvor man kan søke veiledning, samt å gi inspirasjon og nyttige råd til prosjekter innen universell utforming.

2. Tilgjengelighetsarbeidet frem til i dag

Internasjonalt arbeid som har fått betydning for Norge

Et gjennombrudd innen tilgjengelighet for funksjonshemmede kom i 1990 med ADA-lovgivningen i USA, som forbyr diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Loven gjelder alle typer funksjonshemning, og omfatter både direkte og indirekte diskriminering. Denne lovgivningen viste seg å fungere godt, og har gitt gjennomslag for tilsvarende tankegang også i andre land, inkludert Norge.

På internasjonalt plan har FN arbeidet med funksjonshemmedes rettigheter i flere tiår. Allerede i 1987 kom ideen om at FN skulle utarbeide en internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av funksjonshemmede. Et utkast til konvensjon ble lagt frem, men man kom ikke til enighet, og mange mente at de eksisterende menneskerettighetserklæringene alt sikret funksjonshemmedes rettigheter. Som en følge av dette ble istedet FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming utarbeidet. Standardreglene tar for seg hvordan landene bør tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede og ble vedtatt på FNs generalforsamling i 1993, men reglene ble ikke bindende for medlemslandene. I 2006 kom så FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, som forplikter medlemslandene til å vedta lovgivning som ivaretar og beskytter funksjonshemmedes rettigheter. Konvensjonen trådte i kraft i mai 2008, etter at over 20 stater hadde ratifisert konvensjonen. Norge undertegnet konvensjonen våren 2007, men den vil sannsynligvis først bli ratifisert i løpet av 2010, siden det må gjøres noen endringer i norsk lovverk.

I tillegg har det de siste ti-årene kommet flere EU-direktiver som angår offentlig transport og anskaffelser, og som stiller krav til universell utforming og tilgjengelighet. Disse direktivene innføres i medlemslandene og gjelder også i Norge.

Tilgjengelighetsarbeid i Norge

I Norge har det vært arbeidet aktivt med tilgjengelighet for funksjonshemmede siden slutten av 60-tallet. En milepæl ble passert i 1976 da det kom en ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, om tilgjengelighet og brukbarhet for funksjonshemmede brukere vedrørende nye bygninger. Etter dette har det vært en jevn utvikling innen arbeidet med tilgjengelighet i Norge, som for alvor har skutt fart fra midten av 1990-tallet. I 1997 ble Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Deltasenteret, opprettet.

I 1999 sendte Miljøverndepartementet ut rundskrivet T-5/99 Tilgjengelighet for alle, hvor universell utforming ble fremhevet som en strategi. Etter dette har det vært en holdningsendring ifra å fokuserer på tilgjengelighet til en vinkling mot universell utforming. Den første loven som tok i bruk begrepet universell utforming var loven om universiteter og høyskoler som kom i 2005.

I 2001 la Manneråkutvalget frem sin innstilling NOU 2001:22 Fra bruker til borger, som trekker frem de mange hindringene mennesker med nedsatt funksjonsevne møter i dagens samfunn, og foreslo bl.a. at det ble utarbeidet en "Ikke-diskriminerings lov" og en handlingsplan med tidsfrister for krav til tilgjengelighet. Denne innstillingen er senere blitt fulgt opp med Stortingsmelding 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, og utredningen fra Syseutvalget: NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Disse dokumentene har vært med på å legge grunnlaget for den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som ble vedtatt av Stortinget i juni 08. Samtidig kom også den nye Plan- og bygningsloven. Her er universell utforming tatt inn i formålsparagrafen og loven legger føringer for universell utforming både for planlegging og bygg.

Fra 2007 er ansvaret for koordinering av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, flyttet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Barne- og likestillingsdepartementet. Dette skiftet illustrerer endringen i politisk tenking i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne – fra tidligere å tenke inkludering til nå å tenke likestilling.

Kilder:

• Olav Bringa, Miljøverndepartementet
• FN-sambandet. (2007). FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Lokalisert 25. august 2008 på Verdensveven

Hvordan er status for abm-sektoren i Norge?

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling, er en offentlig etat som ble opprettet i 2003, og har universell utforming som en prioritert oppgave i sine målsetninge.

Det finnes per idag ingen helhetlig oversikt over hvordan situasjonen er ved norske arkiver, biblioteker og museer med hensyn til tilgjengelighet, men det er utført en undersøkelse om tilgjengelige nettsteder innen disse sektorene. På oppdrag fra ABM-utvikling testet bedriften MediaLT i 2007 et utvalg av 165 nettsteder for arkiv, museer og bibliotek. I tillegg ble det foretatt en grundigere analyse av 25 av nettstedene. Resultatet viste at det er et stort forbedringspotensiale for de aller fleste nettstedene, men mye kan forbedres med små grep og uten bruk av mye ressurser. Bibliotekenes nettsteder er gjennomsnittlig et hakk bedre enn arkiv og museer.

I det store og hele gjenspeiler nok dette bildet situasjonen i det totale tilgjengelighets- arbeidet ved institusjonene. Ved noen arkiver og museer er det gjort mye arbeid innenfor temaene tilgjengelighet og universell utforming, mens ved andre institusjoner er det gjort lite eller det gjenstår endel arbeid. Innenfor biblioteksektoren er situasjonen generelt et hakk bedre, og det er gjennomført og igangsatt flere gode prosjekter. Fra 2001 til 2004 gjennomførte Sarpsborg bibliotek, Tønsberg- og Nøtterøy bibliotek, Deichmanske bibliotek, filial Torshov og Deltasenteret prosjektet "Det tilgjengelige bibliotek". Prosjektet gikk ut på å gjøre de tre bibliotekene til mer tilrettelagt kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for mennesker med funksjonsvansker. Etter mønster fra Sverige ble det tatt initiativ til å starte opp ”Eple-bibliotek” i Norge – dvs et bibliotektilbud tilpasset funksjonshemmede barn. Eplebiblioteket i Tromsø ble igangsatt i 2007 som et to-årig forsøksprosjekt, og presenteres i denne håndboken.

3. Begrepsavklaring

Universell utforming defineres som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming.

Målsettingen med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende hindringer og unngå at nye hindringer oppstår. Med nedsatt funksjonsevne menes det at kroppens funksjoner er nedsatt pga. skader eller tap av deler av kroppen, sanseapparatet eller noen av kroppens fysiske funksjoner. Med funksjonhemming menes den situasjonen som oppstår når det ikke er samsvar mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes utforming/krav til funksjon.

Blindeskrift, også kalt punktskrift eller Braille, er skrift for synshemmede. Begrepet blindeskrift brukes i denne håndboken, med utgangspunkt i praksis hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Kilder:

• Justis- og politidepartementet. (2005). Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Norges offentlige utredninger; NOU 2005: 8.
• Miljøverndepartementet. (2007). Universell utforming – begrepsavklaring. Temarapport T-1468 B/E.
• Sosial- og helsedepartementet. (2000). Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrièrer. Norges offentlige utredninger; NOU 2001: 22.

4. Interessante løsninger

En rekke institusjoner innenfor abm-sektoren har jobbet mye med tilgjengelighet og universell utforming. I dette kapittelet vises noen eksempler på prosjekter innen tilgjengelighet fra arkiver, biblioteker og museer i Norge, samt noen bilder av interessante løsninger fra andre bygninger og områder. Her kan man hente inspirasjon og ideer, og få råd om planlegging av prosjekter.

Bergen byarkiv – utstillinger

Navn på tiltaket:

Tilrettelegging av utstillingene "1905-2005. 100 dokumenter" og "50 år siden 50-årene".

Målgruppe:

Bevegelseshemmede, hørselshemmede, synshemmede og dyslektikere

Hensikt:

• Utforme utstillingene våre slik at så mange som mulig kan ha utbytte av dem
• En del av målet om å gjøre byarkivet tilgjengelig for alle

Oversiktsbilde fra utstillingen "1905-2005. 100 dokumenter". Ledelinjene er eikelister som er skrudd fast i golvet. Foto: Åsta Vadset, Bergen Byarkiv

Hva ble gjort:

For bevegelseshemmede:

Sikre plass nok til rullestol

Hvordan:

• Kommunikasjonsveier med 150 cm. bredde, og snuareal på 150x150 innerst i lokalet. Fordi rommet er lite (ca 30 m2) ble det likevel opplevd som trangt, med lite plass til å bevege seg uten å være redd for å støte borti ting, lite plass foran hver utstillingsdel og enveiskjøring for rullestolbrukere. Neste utstilling ble laget romsligere enn den første, men pga. rommets størrelse vil plassen for rullestolbrukere alltid være noe begrenset.

For hørselshemmede:

Korte og lettleste tekster for de som ikke leser godt norsk

Sikre at det meste av informasjon som var på lyd også var tilgjengelig som tekst

Hvordan:

• Tekster på rundt 40 ord
• Manuskriptet til audioguiden (se under) ble gjort tilgjengelig som kopi i utstillingsrommet

 For synshemmede:

Audioguide, ledelinje, nummererte utstillingsdeler og bruk av svellpapir, blindeskrift og andre taktile elementer. Svellpapir er et spesialpapir, hvor skrift eller tegninger påføres arket med svart tusj. Etter at papiret er varmebehandlet får man ark med taktil skrift eller tegninger.

 

Den forenkla svellpapir-tegningen av Bergens byvåpen (til venstre) har opphøyede streker, og kan sammenlignes med den detaljerte originalen (til høyre). Fra utstillingen "1905-2005.     100 dokumenter". Illustrasjon: Åsta Vadset, Bergen Byarkiv

Hvordan:

• Audioguide tilrettelagt for blinde og svaksynte: denne hadde orienteringsveiledning og beskrivelser til et utvalg av de utstilte objektene. Her ble objektene beskrevet, dokumenter ble lest opp, og konteksten ble formidlet. Arkivets ansatte skrev manus, teksten ble lest opp av en skuespiller ved Den Nationale Scene i teaterets lydstudio, og den ble presentert for publikum på en i-Pod shuffle. Til den andre utstillingen ble lyden lest inn og produsert av skoleelever, noe som ikke var like vellykket.
• Ledelinje: arkivet har fått laget eikelister som skrus fast i gulvet for å gi en visuell og taktil ledelinje
• Taktile elementer: tegninger av Bergens byvåpen, samt diverse bygnings-tegninger presentert på svellpapir, produsert ved Norges Blindeforbunds Trykkeri i Bergen. Noen tekster i blindeskrift, bl.a. i tilknytning til svellpapir-tegninger. Gamle avisoverskrifter presentert som svellpapir og som blindeskrift. Modeller som kan tas på. I den ene utstillingen var det snakk om modeller av arkitekturelementer fra et arkiv, i det andre tilfellet tremodeller av hus, laget på bakgrunn av oppmålingstegninger. Utstilte gjenstander (gamle lagringsmedier for arkiv, som protokoll, datadisk osv.) som besøkende kunne ta på.

Med utgangspunkt i en oppmålingstegning fikk Bergen Byarkiv laget to små modeller av hus. Den ene modellen kunne tas på, mens den andre var plassert i en monter. Modellene er laget av Arne Audun Jellestad. Fra utstillingen "50 år siden 50-årene". Foto: Jan Sverre Sage, Bergen Byarkiv

For dyslektikere:

Korte, lettleste tekster på rundt 40 ord

Evaluering/mulig videreutvikling:

• Mange av løsningene fungerte bra, andre mindre bra. Utstillingen "1905-2005. 100 dokumenter" ble evaluert i etterkant, og rapporten fra evalueringen er blitt gitt ut som et ABM-skrift våren 2009.
• Bergen Byarkiv vil fortsette arbeidet med tilgjengelighet til utstillingene.
• Få funksjonshemmede har besøkt arkivet og utstillingene. Det er ønskelig å arbeide videre med å nå de ulike gruppene, for eksempel gjennom arrangementer og spesialomvisninger.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Bergen Byarkiv

Telefon: 55 56 62 83, e-post: post.byarkivet@bergen.kommune.no

Mona Nielsen, avdelingsleder formidling:

Telefon: 55 56 62 85

Riksarkivet i Oslo – nye publikumsarealer

Navn på tiltaket:

Nytt tilbygg med nye publikumsarealer i Riksarkivbygningen

Målgruppe:

Alle

Hensikt:

Universell utforming av det nye tilbygget

Bilder fra Riksarkivet kommer i uke 4

Hva ble gjort og kostnader:

Tilrettelagt spesielt for hørselshemmende:

Teleslynge i Wergelandsalen og i resepsjonen

Kostnad: ca. kr 25 000.

Finansiering: Statsbygg

Fotoceller sørger for at døren åpner seg automatisk. Glassdørene har sandblåste ikoner for økt synlighet, slik som de andre store glassflatene. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet.

Tilrettelagt spesielt for bevegelseshemmede:

• Automatisk åpning av inngangsdør
• Fire rullestolplasser i Wergelandsalen
• Dørbredde og terskler lagt til rette for rullestolbrukere
• Utstillingsmontre plassert i høyde tilgjengelig for rullestolsbrukere
• Plass til bruk av rullestol i hele det nye arealet, også utstillingsarealet
• Egen skranke tilpasset rullestolbrukere
• Kantine tilrettelagt for rullestolbrukere
• Heis
• Tilpassede toaletter
• Rullestol til utlån

Kostnad ca. kr 4000

Finansiering: fra eget budsjett

Lesesalen er fra tidligere tilpasset rullestolbrukere.

Monter i høyde som er tilgjengelig for alle. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet.

Serveringsøy i kantinen tilpasset rullestolbrukere. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet.

Tilrettelagt spesielt for synshemmede:

Glasset i vestibylen er merket med små ”sandblåste” ikoner slik at synshemmede kan oppfatte glassflaten.

Det finnes også forstørrelsesglass montert på fire bord. I utgangspunktet er ikke dette hjelpemiddelet tenkt som en spesiell hjelp til synshemmede, men som en hjelp til alle grupper som vil lese gammel, vanskelig tilgjengelig håndskrift.

Forstørrelsesglass for å kunne lese arkivmateriale med lite tilgjengelig håndskrift. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

Kritt Arkitekter AS ved Oddvar Johansen og Guttormor Magnusson.

Referanselitteratur brukt under utformingen av bygget: Bygg for alle, Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder. Utarbeidet av Statens byggetekniske etat og Husbanken.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Riksarkivet

Telefon: 22 02 26 00, e-post: riksarkivet@arkivverket.no

Avd. dir Leif T. Andresen

Telefon: 22 02 26 69

Arkivar Kari Bøe

Telefon: 22 02 27 17

Kristiansand folkebibliotek – lese- og skriveverksted

Navn på tiltaket:

Lese- og skriveverksted for blinde, svaksynte og dyslektikere ved Kristiansand folkebibliotek

Målgruppe:

Blinde, svaksynte og dyslektikere

Hensikt:

• Gi målgruppen tilgang til bibliotekets fysiske ressurser
• Gi målgruppen tilgang til Internett og til bibliotekets digitale ressurser
• Gi målgruppen relevante hjelpemidler til å selv å kunne lage skriftlige presentasjoner
• Gi målgruppen hjelp til å låne lydbøker i Daisy-format fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Hva ble gjort:

Det ble innredet et eget rom med teknisk utstyr og programmer spesielt beregnet på målgruppene.

Christian Sællmann ved pc for blinde og svaksynte, med leselist og tastatur med gode farger for svaksynte. I bakgrunnen en lese-tv, pc med hjelpeprogrammer for dyslektikere, og Sensotec-maskinen som skanner og leser opp dokumentet. Foto: Ralph Nash

Verkstedet har en egen PC med skjermleser- og skjermforstørrerprogrammet Supernova. Dette gir større skrift for svaksynte, samtidig som den skrevne teksten blir opplest på norsk eller engelsk, syntetisk tale, et godt redskap for svaksynte og blinde. En skanner er tilkoblet PC-en, og den skannede teksten kommer opp på skjermen og blir lest opp.

PC-en er også tilkoblet en leselist med blindeskrift. Dette gir blinde anledning til å lese skrift på skjermen gjennom hendene samtidig som den leses opp. En leselist blir også kalt de døvblindes øyne.

PC-en kan lett omgjøres til en lese-tv, et apparat som forstørrer skriften for svaksynte. Den har også et program som gjør at den kan lese lydbøker i Daisy-format.

Verkstedet har en egen PC med Voxit og LingDys programmer. Dette er lese- og skrivestøtteprogrammer for dyslektikere. En C-pen som er tilkoblet, skanner en tekst setning for setning. Denne vises da på skjermen og blir lest opp høyt.

I tillegg har verkstedet en frittstående lese-tv og en Sensotec reporter maskin. Denne skanner en tekst som så blir lest opp uten at man må gå veien om en PC.

Biblioteket låner ut lydbøker i Daisy-format, en depotordning i samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek i Oslo. I forbindelse med utlånet har biblioteket en Daisy-spiller til veiledende bruk, og til utlån i kortere perioder.

Kostnader:

Investering: kr 400 000

Driftskostnader: Dekkes av biblioteket – en ansatt har spesielt ansvar for verkstedet og kontakten med målgruppene. IT- ansvarlig har ansvar for teknisk drift av verkstedet.

Finansiering: Investeringen er finansiert av Kristiansand kommune via ekstrabevilgninger.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

Rådet for funksjonshemmede i Kristiansand, blindeforbundene, dysleksiforbundet

Evaluering/mulig videreutvikling:

• Ansettelse av en funksjonskonsulent i halv stilling som kan markedsføre tilbudet og bruke mer tid på å gi veiledning for målgruppene (à la ordningen de har på Torshov)
• I samarbeid med utdanningsinstitusjoner for voksne som skal lære norsk å utvikle tilbudet spesielt også for denne målgruppen (er blitt gjort i Göteborg)

Gode råd:

Det er viktig å samarbeide med kommunens IT-avdeling ved alt kjøp av utstyr. Videre er det viktig å innarbeide kostnader til fornying av programlisenser i et ev. driftsbudsjett.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Kristiansand folkebibliotek

Telefon: 38 12 49 15, e-post: post.folkebiblioteket@kristiansand.kommune.no

Tove Houck Christensen, ansvarlig for oppsøkende bibliotektjeneste, og lese- og skriveverkstedet ved Kristiansand folkebibliotek.

Telefon: 38 12 49 25, e-post: tove.christensen@kristiansand.kommune.no

Anne Kristin Undlien, biblioteksjef.

Telefon: 38 12 49 11, e-post: Anne.Kristin.Undlien@kristiansand.kommune.no

Torshov filial ved Deichmanske bibliotek i Oslo

Navn på tiltaket:

Det tilgjengelige bibliotek

Målgruppe:

• Mennesker som tradisjonelt ikke har hatt et godt tilbud i et folkebibliotek, grunnet syns-, lese-, hørsels- eller bevegelsesvansker med mer.
• Mennesker som har vansker med å skaffe/bruke informasjon på Internett.

 Bakgrunn:

I lov om folkebibliotekene heter det at bibliotekene ”skal ha i oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet”. Det er ikke alltid like lett å følge denne loven. Bibliotekbygningen kan være utilgjengelig for mennesker med bevegelses- og orienteringsvansker, og tjenestene trenger ofte tilrettelegging for å kunne brukes, enten man har en hørsels- eller synshemming, lesevansker eller kognitive vansker. For å ta tak i denne utfordringen ble prosjektet ”Det tilgjengelige bibliotek” startet opp i 2001. Prosjektet var statlig initiert, og et samarbeid mellom Statens bibliotektilsyn, (senere ABM-utvikling), Deltasenteret, daværende Aetat og Østfold fylkesbibliotek. Tre folkebibliotek var med i prosjektet, deriblant Torshov filial av Deichmanske bibliotek. Prosjektet ble avsluttet i 2005, men Torshov filial har opprettholdt og utviklet tilbudene.

Hensikt:

Å gjøre biblioteket og dets tilbud mest mulig tilgjengelig for flest mulig.

Bilde tatt fra inngangsdøren mot skranken: Viser ledelinjer i gulvet frem mot skranken, og fargevalg på skranken som gir god kontrast. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Hva ble gjort:

Fysisk tilgjengelighet:

I samarbeid med en ressursgruppe bestående av representanter fra bydelens råd for funksjonshemmede og ulike organisasjoner av funksjonshemmede, fikk de ansatte hjelp til å kartlegge filialens tilgjengelighet. På bakgrunn av prosjektbibliotekenes kartlegginger utarbeidet Deltasenteret en tilgjengelighetsmal for bibliotek, og senere en sjekkpunktliste. Med utgangspunkt i kartleggingen og tilgjengelighetsmalen, laget filialen en handlingsplan for utbedring av feil og mangler. Tilgjengelighetsmessig har Torshov filial en fordel ved at det ikke er trapper. Derimot har søyler og store vindusflater vært en utfordring. Enkle, men store forbedringer, som merking av søyler og glassflater (med tape) ble gjennomført uten nevneverdige kostnader. Gjennom prosjektet fikk filialen midler til bedre skilting, belysning og teleslynge i skranken. Elektrisk blendingsgardin ble satt opp ved takvindu.

Tilgjengelighet til bibliotekets tjenester - PC og nettbaserte tjenester:

Gjennom prosjektet ble det gitt midler til en tilrettelagt publikumsstasjon, som har:

• Elektrisk hev- og senkbart bord
• PC med:
• Skjermleser for leselist og syntetisk tale (JAWS)
• Leselist for blindeskrift
• Forstørrelsesprogram (MAGic)
• Touchopplæringsprogram med forstørring og syntetisk tale
• Teleslynge
• Utvidet rette- og staveprogram (LingDys)
• Skanneprogram for tekstgjenkjenning (Open book)
• DAISY-konverteringsprogram (Dolphin Producer)

Prosjektet ”Det tilgjengelige bibliotek” hadde også som oppgave å kartlegge tilgjengeligheten på bibliotekets nett-tjenester, med utgangspunkt i WAI-standarden. Forbedringer er gjort innenfor de rammer Oslo kommunes nettside-mal setter.

 

Publikumsstasjonen med hev- og senkbart bord, lese-tv og pc. Bildet viser bruk av leselist. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Lesehjelpemidler og bøker:

• Mulighet for skanning av tekst til Word, for utskrift i blindeskrift, eller brenning av DAISY-cd
• Lese-TV for forstørring av bl.a. tekst og bilder
• Lesemaskin (Sofie)
• DAISY-spillere til utlån (Victor Classic, Victor Wave, Plextalk Poesi)

Lese-TV’en og våre første DAISY-spillere ble anskaffet gjennom prosjektet. Etter prosjektslutt har Deichmanske bibliotek anskaffet lese-TV’er til tre andre filialer, samt hovedutlånet. Lesemaskinen har vi vært så heldige å få, og har bare hatt utgifter til oppgradering. Gjennom ”Det tilgjengelige bibliotek” ble det etablert et samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, slik at filialen hadde et depot med DAISY-bøker til utlån. Dette samarbeide har filialen videreført. For å utnytte DAISY-formatet til fulle, trengs det egne DAISY-spillere. Derfor ble disse spillerne først kjøpt inn som en prøveordning gjennom prosjektet, men tilbudet har vært så populært at filialen etter hvert har anskaffet flere spillere. I 2008 inngikk filialen et samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral Oslo, om å gi opplæring i grunnleggende bruk av DAISY-spillere og DAISY-bøker. Dette samarbeidet gav filialen enda flere DAISY-spillere.

Torshov filials ”ordinære” lydboksamling blir også merket i blindeskrift.

I tillegg til å delta i ”Det tilgjengelige bibliotek”, har Torshov filial samarbeidet med foreningen ”Leser søker bok”. Samarbeidet gikk i første omgang ut på å etablere en leseombudsordning, der leseombudene formidler litteratur til mennesker som selv ikke kan tilegne seg denne. Gjennom midler fra ”Leser søker bok”, fikk Torshov filial etablert en egen lesekrok med tilrettelagt litteratur.

Funksjonskonsulent:

I prosjektperioden ble det ansatt egne funksjonskonsulenter for å sikre god veiledning i bruk av biblioteket og de tilrettelagte tilbudene. Det ble lagt vekt på at funksjonskonsulentene selv brukte de tekniske hjelpemidlene til daglig. Etter prosjektets slutt, har Deichmanske bibliotek ansatt en av funksjonskonsulentene i 100 % stilling ved Torshov filial. I tillegg til veiledning og opplæring, har funksjonskonsulenten bl.a. ansvar for vedlikehold og markedsføring av tilbudene.

Funksjonskonsulenten under veiledning ved publikumsstasjonen. Foto: Øystein H. Fylling

Kostnader:

Prosjektmidler i prosjektperioden, ellers filialens budsjett og egne midler.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

• ABM-utvikling
• DELTAsenteret
• NAV
• Rådet for funksjonshemmede i Sagene Bydel
• Lokalt handikaplag
• Flere organisasjoner av funksjonshemmede
• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
• Leser søker bok

Evaluering/mulig videreutvikling:

Se SINTEFs sluttrapport for Det tilgjengelige bibliotek, og www.deichman.no under lenken ”tilgjengelighet”.

Gode råd:

Samarbeid med lokale organisasjoner av funksjonshemmede, for å kartlegge ønsker og behov og få gode råd og innspill.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Avdelingsleder: Ingvil Falch

E-post: ingvilf@deichman.no

Funksjonskonsulent: Hege Finnset Eidseter

Telefon: 22 22 29 84, e-post: hegefe@deichman.no

Tromsø bibliotek og byarkiv – Eplebiblioteket

Navn på tiltaket:

Eplebiblioteket ved Tromsø bibliotek og byarkiv

Målgruppe:

Barn med nedsatt funksjonsevne

Hensikt:

Bidra til bedre bibliotektjenester for målgruppa:

• Fysisk tilrettelagt biblioteklokale
• Etablering av samling med tilrettelagte bøker og andre medier
• Tilgang til pc med tilpassede hjelpemidler og programvare
• Veiledning og tilgang til tilrettelagte bøker og andre medier
• Veiledning i bruk av Daisy-spiller og hjelp til å låne lydbøker fra Norsk lyd og blindeskriftbibliotek
• Gi mulighet for tilrettelagte arrangement

Ledelinje av eplesymboler, som fører inn til Epleavdelingen. Foto: Per-Ivar Somby

Hva ble gjort:

Brukt ”Tilgjengelighetsmal for bibliotek” som grunnlag for kartlegging av tilgjengelighet ved Tromsø bibliotek og byarkiv.

Vært på studiebesøk Göteborg stadsbibliotek og Kungsbacka bibliotek og lært om oppbygging av eplebibliotek.

Kartlagt potensielle brukergrupper i nærområdet.

Opprettet samarbeid med barnehager og skoler som har barn i målgruppa.

Tatt initiativ til samarbeid med ulike instanser og organisasjoner for råd og veiledning.

Bygd opp samling for barn med utgangspunkt i at det finnes ulike måter å bli kjent med litteratur på. I samlinga finnes tilrettelagte medier som: blissbøker (bildesymbolspråk) bok og film, bok og lydbok, dataspill, Eplekofferter – en- les-med- alle sanser-koffert, flanellograf-fortellinger, følebøker, lydbøker, blindeskriftbøker, taktile bøker, tegnspråk, videobøker samt faglitteratur for både barn og voksne som omhandler ulike funksjonshemninger. Eplebiblioteket

PC med tilrettelagt utstyr; tastatur med store bokstaver og god kontrast, trackball (rulleball – en type spesialmus) og bryterstyring (Brytere koblet til PC. Brukes som erstatning for taster på tastaturet for å styre dataprogram). Spesielt tilrettelagt pedagogisk programvare.

PC-bordet i Epleavdelinga har elektrisk heve/senke-funksjon. PC-en er utstyrt med ei spesialmus (trackball/rulleball) som sees i bakgrunnen. Foto: Per-Ivar Somby

Ergonomisk databord med heve/senke funksjon.

Ledelinje i gulvet, laget av eplesymboler, som fører til Epleavdelinga.

Teleslynge ved skranker, undervisningsrom og i eventyrrom.

Sittepall som avlastningsmøbel.

Daisy-spillere til utlån og til demonstrasjon/veiledning.

Merket hyller med tydelig skrift og PCS-symboler ( Picture Communication System - grafisk tegnsystem med ulike symboler som brukes i hjulpet kommunikasjon).

Eksempel på hyllemerking i Epleavdelinga: Tydelig tekst og PCS-bilder gjør samlinga mer tilgjengelig for flere barn med ulike behov. Foto: Per-Ivar Somby

Kategorisert bøker og andre medier i Epleavdelinga. Mediene er merket med eplesymboler.

Veiledning i bruk av samlinga i Epleavdelinga.

Depot-ordning i samarbeid med Norsk lyd og blindeskriftbibliotek – utlån av blindeskriftbøker.

Kostnader:

Investering: kr 1 200 000 kr inklusive prosjektleder i to år.

Driftskostnader: ca kr 50 000 kr som finansieres av Tromsø bibliotek.

Finansiering: Prosjektet er finansiert med støtte fra ABM-utvikling, kr 800 000 over to år.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

• Skoler og barnehager i Tromsø som har barn i målgruppa
• Stat ped Nord
• Hjelpemiddelsentralen i Tromsø kommune
• Kungsbacka bibliotek og Göteborg stadsbibliotek
• Deichmanske bibliotek, avd. Torshov
• Døveforbundet
• Blindeforbundet
• Regionsenteret for døvblinde
• Norsk forbund for utviklingshemmede

Evaluering/mulig videreutvikling:

Prosjektet er halvveis og Epleavdelinga ble offisielt åpnet 26.mai 2008. Videre oppgaver vil være bredere markedsføring av tilbudet, samle erfaringer/ tilbakemeldinger fra brukerne og videre kompetansebygging blant personalet.

Gode råd:

Viktig å jobbe slik at hele personalgruppa får et ”eierforhold” til prosjektet.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Tromsø bibliotek og byarkiv

Telefon: 77 79 09 00, e-post: biblioteket@tromso.kommune.no

Elin Paulsen, prosjektansvarlig for Eplebiblioteket

Telefon: 77 79 09 08, e-post: elin.paulsen@tromso.kommmune.no

Paul Henrik Kielland, biblioteksjef ved Tromsø bibliotek og byarkiv,

Telefon: 77 79 09 35, e-post: paul.henrik.kielland@tromso.kommune.no

Synnøve Baustad, bibliotekfaglig leder ved barne og ungdomsavdelinga,

Telefon: 77 79 09 28, e-post: synnove.baustad@tromso.kommune.no

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek - nettsider

Navn på tiltaket:

Tilgjengelige nettsider

Målgruppe:

Blinde,svaksynte og dyslektikere

Hensikt:

Gi målgruppen tilgang til nettsidene og elektronisk informasjon

Hva ble gjort:

Nye nettsider ble utviklet, basert på standarder og krav til universell utforming.

Forsiden til Tønsberg og Nøtterøy biblioteks nye nettsider 12.11.08.

Først ble det etablert en plattform som støtter de fleste WAI tilpasninger og universell utforming. Her brukte vi et eksternt firma som heter Opcon AS. Når det var på plass, kunne vi begynne å flytte data fra vår gamle side; problemer her var at våre gamle sider inneholdt en rekke med feil og ekstra tegn, som ikke kunne være med inn i den nye løsningen. For å få dette bort, er det en «vaske» mulighet i den nye løsningen. Men det betyr også at all formatering av tekst osv. blir borte. Dette fører igjen til at all tekst må redigeres på nytt, mao. ikke bare å klippe og lime inn.

Vi satt 3 personer i 2 uker bare og jobbet med overføringen til nye sider, og vi valgte også å sitte samlet på et sted. På denne måten ble det en veldig effektiv overføring av data. Det finnes verktøy for validering av siden som fortløpende validerer og sikrer at siden til en hver tid blir kontrollert, slik at den støtter standarden til WAI og universell utforming. Når det gjelder barnesider har vi fulgt standarden så godt vi har kunnet, men de følger ikke helt kravet til disse standarder. Hvis barnesidene hadde gjort det, ville de blitt veldig kjedelige og ikke lignet mye på barnesider.

En av barnesidene til Tønsberg og Nøtterøy biblioteks nye nettsider 12.11.08.

Det å redigere våre nye websider krever ingen lokal programvare, alt gjøres via web. Her er det da satt opp en standard mal som man kan følge. Det finnes også mulighet for å legge html-kode direkte inn, men da blir også denne validert før siden lagres. Det er mulighet til å sette rettigheter på mange nivåer, man kan f.eks ha noen som bare skriver og ikke kan publisere. Noen andre kan f.eks gjøre begge deler.

Vi har lagt ut en litt mer teknisk rapport på våre sider.

Kostnader:

Investering: kr 190 000

Driftskostnader: kr 20 000

Finansiering: Prosjektmidler fra Regjeringens handlingsplan for universell utforming. Drift - eget budsjett.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

Opcon, et IKT-firma med erfaring fra området.

Evaluering/mulig videreutvikling:

Deltasenteret, brukere og Norges blindeforbund.

Utvikle funksjoner som websøk – MappaMi.

Gode råd:

Sett av god tid til å lage sidene, pass på at dere bruker ekstern hjelp som har erfaring med å lage slike sider.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Øyvind Storstein, IKT-konsulent

Telefon: 33 35 49 38 / 91 11 81 61, e-post: oyvind@tnb.no

Rannveig K. Eriksen, oppsøkende avdeling

Telefon: 33 35 49 04 / 92 21 71 59, e-post: rannveig@tnb.no

Alta Museum IKS – gangveier og nytt museum

Navn på tiltaket:

Universell utforming ved Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS (VAM)

Målgruppe:

Alle besøkende.

Hensikt:

Å tilrettelegge verdensarven, Bergkunsten i Alta, for et stort antall besøkende fra hele verden med ulik fysisk funksjonsdyktighet, og samtidig minske faren for slitasje og hærverk på kulturminnene.

Universell utforming av gangveiene i helleristningsfeltene kommer alle til nytte og minsker slitasjen på området. Foto: Kjersti Bang, Alta Museum.

Etablere en ny moderne utstilling som har til hensikt å stimulere til kunnskap og refleksjon om samspillet mellom kultur og natur, som et grunnlag for å ta vare på verdensarven og miljøet for en bærekraftig utvikling. Verdensarven er sårbar og tilrettelegging helleristningsfeltene er et toegget sverd.

Hva ble gjort:

Ett av de fem bergkunstområder i Alta på UNESCOs verdensarvliste skulle tilrettelegges for publikum. Det er 430 dekar stort, berglendt og til dels myret. 3 km langt gangveisystem ble etablert. Dette er tegnet av arkitektkontoret Atelier 2 i samarbeid med arkeolog fra Universitetet i Tromsø (professor Knut Helskog), Alta Museum og Riksantikvaren.

• Tregangveiens bredde og helning er forsøkt tilpasset de manuelle rullestoler som den gangen var mest alminnelig.
• I 1987 bygd 2,0 km gangvei av ”Sysselsettingskontoret i Alta kommune” derav ca 1 km av impregnert tre fundamentert med nedgravde stolper og 1 km med grusvei. Broer bygd over bekkefar.
• Langs gangveiene av tre er det satt opp rekkverk med tau av 30 mm tykk kunsthamp både til støtte for besøkende og som avsperring mot uønsket ferdsel på helleristnings- feltene.

Helleristningsfeltene i Hjemmeluft er tilrettelagt med gangveier av tre med rekkverk. Foto: Bernt Holst.

• I 1993 dertil bygd en forlenging av impregnert tre av gangveisystemet på 0,9 km.
• I 1993 også tilføyd to større piknikplasser av tre ved gangveiene i tillegg til to andre hvileområder med benker og bord og flere benker.
• Lengden på strekninger med taurekkverk er kraftig utvidet siden år 2000 og flere hundre meter tau skiftes ut årlig i tillegg til øvrig vedlikehold av tregangveier (oppretting etter telehiving med mer)
• I sommersesongen er 15-20 personer ansatt for å guide opp til 700 grupper på ca.10 ulike språk. I årlig kurs for omviserne inngår førstehjelpskurs. På guideturer er omviserne utstyrt med førstehjelpsutstyr og mobiltelefon.
• Den delen av gangveisystemet der museet tilbyr omvisning er 1,2 km lang og helningen fra siste post tilbake til museet er svak, 1:30.
• Avstander, helninger og beregnet tidsforbruk på hele og deler av gangveisystemet er oppgitt i et guidehefte som er utgitt på 12 ulike språk.
• Avstander og helning også oppgitt på veivisningsskilt i hele området.

I 1991 bygd nytt museumsbygg ved inngangen til publikumsområdet. Hele bygget på 2.500 km² har gode tiltak for funksjonshemmede:

• Heis mellom byggets to etasjer

• Handikaptoalett

• Teleslynger i publikumsdelen av bygget, dvs. auditorium, vestibyle med kafe og butikk, utstillinger

• Tilbud om lån av rullestoler til inne- og utebruk for de som ikke har egen rullestol

• Kanten av trappetrinnene i publikumsdelen av bygget merket med tape

Kostnader:

Bygging av gangveier 1987-1993 (sysselsettingstiltak): ca. kr 900 000

Skilting, og annen tilrettelegging: ca. kr 520 000

Årlig vedlikehold av gangveisystem: ca. kr 100 000

Museumsbygg åpnet i 1991: kr 35 millioner

Planlagt videreutvikling:

• Vurdere mulighetene for å utvide gangveien en eller to steder etter post 4 slik at rullestolbrukere kan snu, og slik at det blir enklere å passere hverandre. Utfordrende i forhold til mulige konflikter i forhold til verdensarven
• Bygge på gangveien slik at det blir enklere for rullestolbrukere å ferdes i hele det tilrettelagte verdensarvområdet i Hjemmeluft
• Vedlikeholde veien fra museet og ned til fjæra, slik at bevegelseshemmede kan fraktes til østsiden i bil
• Ny basisutstilling

Mulig videreutvikling for orienteringshemmede:

• Tilrettelegge helleristninger for blinde og svaksynte med felt som kan beføles med dertil hørende informasjon (dette i en utstilling)
• Lese WEB på vårt nettsted
• Taleinformasjon (audiovisuelle guider)
• Trykt materiale i blindeskrift
• Ny basisutstilling hvor det er tatt hensyn til: klar og enkel romfordeling og innredning, enkel og intuitiv bruk av elementer i utstillingen, ledelinjer med farger, tydelig informasjon, viktig informasjon supplert med symbol, tekst supplert med tegninger eller symbol

Rådgivere/samarbeidspartnere:

• Referansegruppe, med faglig kompetanse på natur/kultur
• Bruk av funksjonshemmedes råd til løsninger
• God dialog med skolene i kommunen

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Direktør Gerd Johanne Valen

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

Altaveien 19, 9518 Alta.

Telefon: 78 45 63 41, e-post: gerd.valen@altamuseum.no

Borgund stavkirke –nytt besøkssenter

Navn på tiltaket:

Borgund stavkirke og besøkssenter, Fortidsminneforeningen.

Bakgrunn:

• Borgund stavkirke eies av Fortidsminneforeningen og besøkes av 30-35 000 turister hvert år. Det store besøkstallet er en utfordring i forhold til slitasje
• Borgund er en automatisk fredet middelalderkirke, og er også den stavkirken som har er mest opprinnelig eksteriørmessig. Det er derfor ikke lovlig uten dispensasjon fra Kulturminneloven, å gjøre bygningsmessige endringer for å tilrettelegge for besøkende med spesielle behov
• I utviklingsfasen hadde vi en god dialog med en interiørarkitekt/møbeldesigner uten å finne frem til praktiske løsninger på spørsmålet om universell tilgjengelighet til selve kirkerommet

Hensikt:

Å legge forholdene til rette for:

• Redusert slitasje på stavkirken og middelalderkirkegården
• Bedre formidling av den norske stavkirkehistorien
• Gi personer med redusert funksjonsevne mulighet for en god opplevelse av stavkirken basert på utstilling og bildespill i besøkssenteret
• Bedre servicefunksjonene for alle kategorier av besøkende i og ved stavkirken
• Minske sjenansen for kirkens naboer ved å organisere parkering og turistflyt på en bedre måte

Borgund stavkirke med besøkssenteret i bakgrunnen. Foto: John Arne Balto, Fortidsminneforeningen

Hva ble gjort:

Fortidsminneforeningen, Lærdal kommune, og Bjørgvin bispedømme v/ kirken i Lærdal opprettet Stiftinga Norsk Stavkyrkjemuseum, som utarbeidet behovsanalyser, arbeidet for finansiering og utlyste arkitektkonkurranse for besøkssenteret. Fortidsminneforeningen sto for byggingen av besøkssenteret, som ble innviet 23. juni 2005. Senteret er bygget på ett plan og har full tilgjengelighet for alle besøkende. Bygget inneholder en permanent stavkirkeutstilling, museumsbutikk, kafeteria og publikumsfasiliteter.

Utstillingen er todelt:

• I det ytre rommet legges det vekt på byggeteknikk, materialkunnskap og gjenstander som forteller om stavkirkene. Nye kopier av staver, portalen fra Urnes, runer, bumerker, inngangskors og dragehoder fra Borgund er skåret og plassert slik at de kan berøres av publikum

Besøkssenteret: Kopier av utskjæringer fra kirken. Foto: John Arne Balto, Fortidsminneforeningen

• Tjærebredde, gamle takspon pirrer de besøkendes luktesans
• I det indre rommet er det lagt vekt på å gi gjestene en mer emosjonell opplevelse med stemningsfull musikk, lysbildespill og kirkelige gjenstander

Kostnader:

Investering bygg: kr 4 765 800

Finansiering:

• Miljøverndepartementet/RA kr 4 000 000
• Kultur/Kirkedepartementet kr 4 000 000
• Sogn og Fjordane fylkeskommune kr 2 500 000
• Stiftelsen UNI kr 3 000 000
• Lærdal kommune kr 277 500
• Vestenfjeldske Bykreditt kr 200 000
• FnFB, Sogn og Fjordane avd. kr 200 000
• Momsrefusjon kr 145 376 kr
• FnFB, egenfinansiering kr 442 924

I tillegg har Lærdal kommune bidratt med reguleringsplanarbeid og Statens Vegvesen, Sogn og Fjordane til opparbeiding av utomhusarealer.

Investering utstillingen: kr 2 226 600

Finansieringen besto av bidrag fra følgende offentlige og ideelle institusjoner: Stiftelsen UNI, Miljøverndepartementet, Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Sigval Bergesen og hustru Nankis allmennyttige fond, Knut Kavli fond, Sparebankstiftelsen DnBNOR, Indre Sogn Sparebank, Lærdal Energi, Sparebanken Sogn og Fjordane, Fjord 1 Fylkesbaatane, Lærdal Reiselivslag og Fortidsminneforeningen; Sogn og Fjordane, Østfold, Telemark, Rogaland og Oslo og Akershus avdelinger.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

Utforming av utstillingen: Deltasenteret

Utforming:

• Bygg: Askim/Lantto arkitekter AS, Oslo
• Hovedentreprenør: Kleiven Sogn AS, Årdalstangen
• Utstilling/bildespill Askim/Lantto arkitekter AS, Oslo
• Produksjon utstilling Fotophono AS, Oslo
• Produksjon bildespill Expology AS, Oslo

Evaluering:

Etter fire sesongers drift:

• Lyssettingen har hatt behov for justeringer i forhold til lesbarhet av tekster og opplysning av gangarealer i utstillingsdelen
• Utstillingstekstene i montrene er for små, disse vil bli produsert på nytt før sesongen 2009
• Akustikken kan gjøre det vanskelig for hørselshemmede å få et godt lydbilde i kafeteriaområdet. Tiltak er under vurdering
• Videreutvikling av formidling og pedagogiske tilbud vil være en kontinuerlig prosess

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Fortidsminneforeningen

Dronningens gate 11, 0152 Oslo

Telefon: 23 31 70 70, e-post: post@fortidsminneforeningen

Bymuseet i Bergen – formidling

Navn på tiltaket:

Museumsprogram for personer med «Acquired deafblindness»

Målgruppe:

Internasjonalt, flerspråklig publikum som er døvblinde eller på vei til å bli det.

Hensikt:

Gjøre et middelaldermuseum tilgjengelig for de som ikke ser og hører, eller knapt gjør det, og kommuniserer med hender og fingre eller via tolk.

Hva ble gjort:

Programmet ble utviklet i forbindelse med konferansen «Acquired Deablindness Network (ADBN) 2008 International Seminar». Vi ved Bryggens Museum/Bymuseet i Bergen så dette som en unik anledning til å formidle til en gruppe som vanligvis ikke får så mange museumstilbud, og inviterte målgruppen døvblinde med ledsagere til Bryggens Museum – for å oppleve utgravningene på Bryggen, funn fra middelalderen, og kultur og levevis i middelalderen.

Arrangørene av konferansen tok tilbudet på strak arm, og museumspedagog Knut Høiaas og seniorrådgiver Anne Ågotnes utarbeidet et formidlingsopplegg som presenterte forhold i middelalderbyen Bergen. Det startet i Bryggens Museums auditorium (som har teleslynge og et godt sceneområde), og sluttet i museets faste middelalderutstillinger.

I alt møtte 27 personer – derav ni døvblinde/tilnærmet døvblinde og 18 tolker/assistenter. De representerte syv ulike land – og nesten like mange ulike måter å kommunisere på.

Vi ønsket å gi målgruppen et inntrykk av hva funnene fra en utgravning kan fortelle om dagliglivet i middelalderbyen, gjennom å la dem få ta på og berøre originale gjenstander og kopier av funn fra middelalderen, og ved å la dem få gjøre seg kjent med ulike lag (brannlag, fyllmasser, husrester) i utstillingen, samt modeller og originaler av hus, trapper, kaier og skip i utstillingen.

Døvblinde Esther (til høyre) kjenner på en hvalross-skalle fra middelalder, sammen med tolken sin. Foto: Alan Avis

I samarbeid med Bergen Museums Middelaldersamling hadde vi på forhånd valgt ut et antall originale funn fra middelalderen til bruk i formidlingsprosjektet. I tillegg har Bryggens Museum/Bymuseet flere gode kopier av middelaldergjenstander. Alt ble valgt for at målgruppen skulle ta på dem, vi fortelle om dem, og vi alle kunne snakke om dem:

En stor hvalross-skalle, original

Kopi av en ørliten isbjørn (laget av hvalross)

En islegg (skøyte) i bein, original

En voksensko og en barnesko, originaler

Et vevet, grovt ulltøy, original

Spinnehjul, tein og uspunnet ull, kopier

Et stort brett med tydelig innskårne runetegn, forstørret kopi

To runepinner med trylleord og bønner, kopier

Forskjellige keramikkskår fra ulike opprinnelsessteder, med ulik tekstur, form og dekorative detaljer, originaler

Kopier av hele kar med spesiell form, som keramikkskårene må ha tilhørt

Kopi av stort mannshode med karakteristisk bart, fra middelalderen

Kopi av såkalt «pinnsvinsglass», et drikkeglass fra senmiddelalderen med utvendige pigger

Gjenstandene ble sendt ut mellom deltakerne, og vi fortalte om tingene etter hvert som de ble sendt rundt. Ledsagerne avløste hverandre med å tolke det som ble sagt, og å levere gjenstander videre. Tolkningen tok tid, blant annet fordi målgruppen representerte så mange forskjellige talte språk og tegnspråk (Norge, Sverige, England, Sveits, Tyskland, Finland). Etter nærmere 1 ½ time i museets auditorium, brukte vi nok en time ved ulike originaler og kopier som kunne tas på i museets faste middelalderutstillinger.

Christopher har nettopp tatt for seg to skosåler fra middelalder; en liten barneskosåle og en voksenskosåle. Nå holder han på med et stykke grovt ulltøy, og en islegg (skøyte av husdyrbein) er på vei. Foto: Alan Avis

Det var ikke anledning, verken tidsmessig eller økonomisk, til å tilrettelegge for bruk av hjelpemidler som blindeskrift/storskrift, Daisy-spiller eller lignende. Til gjengjeld ble det et spesielt møte mellom ting og formidlere, målgruppe og tolker – en ganske unik opplevelse for oss alle.

Kostnader:

Arbeidstid: To formidlere (2 ½ time hver under besøket), samt tid til forberedelse, fremfinning og retur av gjenstander (8 timer). Vaktmester (3 timer).

Finansiering: Bymuseet i Bergen (prosjektet kom brått på).

Salg av en del suvenirer (kopier av originalfunn) i museumsbutikken.

Rådgivere/samarbeidspartnere:

Statsped Vest ved Evabritt Andreassen og Bergen Museums Middelaldersamling.

Evaluering/mulig videreutvikling:

Ingen formell evaluering, annet enn at alle i målgruppen var like glade da de forlot museet som da de kom, inkludert formidlerne. Museet tar gjerne i mot tilsvarende besøksgrupper om anledningen byr seg, men trenger tid på forberedelsene.

Gode råd:

Grip sjansen når den byr seg, uten å skjele til hva man kan gjøre, men heller til hva man vil gjøre! Husk at målgruppen døvblinde/på vei til å bli døvblinde trenger mye tid, blant annet til tolker og til tolkebytte. Husk at ikke alle snakker samme språk, heller ikke blant de døve, blinde og døvblinde. Ha tid til samtaler.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Bryggens Museum

Telefon 55 58 80 10; e-post: bryggensmuseum@bymuseet.no

Anne Ågotnes, seniorrådgiver, Bymuseet i Bergen

Telefon 55 58 80 28; e-post: anne.agotnes@bymuseet.no

Knut Høiaas, museumspedagog, Bymuseet i Bergen

Telefon 55 58 80 27; e-post: knut.hoiaas@bymuseet.no

Evabritt Andreassen; Leder, Regionssenter for døvblinde

Telefon 55 92 34 85; e-post: evabritt.andreassen@statped.no

Fetsund Lenser – fredet båthus

Navn på tiltaket:

Tilgjengelig trebåtutstilling med 21 robåter brukt i Glomma/Øyeren.

Målgruppe:

Alle museumsbesøkende

Hensikt:

Gi målgruppen adgang til det gamle, fredede båthuset, gjennom å lage en utstilling som er tilgjengelig for alle uten å se spesielt tilrettelagt ut.

Utstillingen i båthuset. Skiltene har taktile elementer og skråstilte skilt med blindeskrift. Ledelinje i gulvet er laget ved hjelp av markeringstape. Foto: Øivind M. Bakken, Akershusmuseet

Hva ble gjort:

Det ble bygd en rampe opp til inngangen i båthuset. Pga. stigningsforholdene måtte det tas arkitektoniske grep slik at rampen ikke skulle bli for dominerende i forhold til den eksisterende bygningen. Det ble valgt en enkel utforming, og rampen ble bygget i tre av håndverkere ved Fetsund Lenser. Rampen har kantlister, og slak helning (stigningsforhold 1:20) slik at det er enkelt å komme seg opp for rullestolsbrukere. Det er viktig at rampen er en egen seksjon og ikke er bygd sammen med Båthuset for at det fredede bygget skal kunne tilbakeføres til opprinnelig stand. En annen grunn at at bakken ved Glomma er i bevegelse, særlig når telen går.

Porten på nordgavlen inn til båthuset var som resten av bygningen fredet, men måtte fjernes for å tilpasses inngangsrampen. Det var viktig å opprettholde inngangen fra nord, da takkontruksjonen tar seg flott ut herfra og gir inntrykk av å entre en katedral. Den gamle porten ble tatt ut og satt bort, og en ny treport ble bygget etter kopi av den gamle, men i riktige mål.

Båthallen måtte ha dekke og rullestolsramper for å kunne fungere som utstillingsbygning. Sandgulvet i båthuset ble enkelte steder dekket med grus slik at sanden ikke skulle blåse opp når det blåser gjennom de utette veggene. I den delen av bygningen der utstillingen skulle stå ble det lagt tregulv. Høyden mellom bakken og gulvet i utstillingshallen var 57 cm. Dette ble utjevnet ved hjelp av ramper, med en slik helning at rullestolbrukere kan mestre høyden. Rampen ble bygget i tre og har rekkverk.

Båten ligger i høyde med det øvre gulvet, slik at man kan se ned i båten. I bakgrunnen sees rampen til nedre plan. Foto: Øivind M. Bakken, Akershusmuseet

Det ble lagt inn elektrisitet til lagerhallen for lys og alarm. Det ble montert lysskinner og spotter på en diskré måte.

Det ble lagt mye arbeid i utformingen av informasjonskilt: Alle sentrale informasjonstavler fikk informasjon på blindeskrift. Blindeskriften er integrert i skiltene eller er en egen del av skiltene. Skråstilte skilt med blindeskrift viser seg å fungere godt.

Taktile skilt - sentrale profiler av båtene er i flere av illustrasjonene opphøyet. Ett stort skilt om Fetsundbåten er blitt svært bra. Dette er fullstendig integrert og viser blindeskrift og opphøyde relieffer sammen med tekst og tegninger. Skiltet er produsert av trykkeriet Iris i Sverige.

Detaljbilde fra skiltet om Fetsund-båten. Profiler av sentrale elementer i bildene er opphøyet med en smal plastkant. Foto:Øivind M. Bakken, Akershusmuseet

Det ble montert teleslynge, som gjør det mulig for høreapparatbrukere å høre guiding i huset selv med støy i bakgrunnen. 

Kostnader:

Investering: kr 400 000

Driftskostnader: Begrensede kostnader som dekkes over Fetsund Lensers budsjett.

Finansiering: Investeringen er finansiert av Norsk Kulturråd og EU kultur 2000 program

Rådgivere/samarbeidspartnere:

FFO i Akershus.

Evaluering/mulig videreutvikling:

Viktig å skape forståelse for at det er mulig å tilgjengeliggjøre en fredet bygning.

Prosjektet er svært vellykket. Tilgjengeligheten er god. Utstillingen er spennende og det gamle båthusets arkitektur kommer til sin rett.

Gode råd:

Mye kan løses ved enkle midler, men gode skilt er dyre.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Fetsund Lenser

Telefon: 63 88 75 50, e-post: post@fetsundlenser.no

Anna Kristine Jahr Røine, direktør

Telefon 934 52526, e-post: akjr@fetsundlenser.no

Mette Jakobsen, ansvarlig for prosjektet

Telefon 951 34472, e-post: mette.jakobsen@statsbygg.no

Elin Mortensen, ansvarlig for bygningsmessige tilpasninger

Telefon 63 88 75 58, e-post: elin.mortensen@fetsundlenser.no

Norsk Døvemuseum i Trondheim – nytt museum

Navn på tiltaket:

Norsk Døvemuseum

Målgruppe:

Alle besøkende. Spesiell vekt på tegnspråklig publikum.

Hensikt:

Etablere et nytt nasjonalt museum for døves språk, kultur og historie i den gamle døveskolen (Norges første spesialskole):

• Universell utforming i utstilling og bygning innenfor begrensinger satt av Riksantikvaren
• Tegnspråkbasert formidling
• Synliggjøring av en norsk språklig minoritet
• Skape refleksjon omkring normalitet og unormalitet
• Skape en arena for kulturmøter mellom hørende og døve/tegnspråkbrukere
• Etablere en tegnspråkbasert kafé/møteplass

Hva ble gjort:

Nytt kafeareale og nytt utstillingsareale:

• Ombygging av "Rødbygget" med tilpassning til rullestolbrukere og tilpasning til tegnspråk som primært språk. "Rødbygget" er fredet - noe som har lagt visse begrensninger på mulighetene for universell utforming av lokalene.
• Ledelinjer i gulv i hele etasjen
• Samarbeid mellom Trondheim Kommune, NAV, og Norsk Døvemuseum med sikte på å etablere en arbeidstreningsplass/praksisplass for døve ungdommer i kafeen og på museet

 

"Rødbygget" den gamle døveskolen i Trondheim hvor Norsk Døvemuseum holder til. Bygget er fra 1855, tegnet av arkitekt Grosch og var det første nygotiske bygget i Trondheim. Foto: Trøndelag Folkemuseum

Ny utstilling står ferdig februar 2009:

• Innsamling og dokumentasjon av materiell og immateriell kultur fra den tegnspråklige historien

• Innsamling og dokumentasjon av gjenstandsmateriale knyttet til døves historie og kultur

• All informasjon i utstillingen finnes oversatt til tegnspråk, digitalt formidlet på touchscreen, der brukergrensesnittet er tilpasset svaksynte

• All informasjon på skjermene har i tillegg lyd og teksting

• Egen blindeskriftkatalog, som inneholder alt skriftlig/tegnspråklig materiale i blindeskrift

• Interaktiv del om tegnspråk med tegnspråklig guide

• Ansatte med tegnspråklig kompetanse

• Utstillingsmontre og skjermoppstilling er tilpasset rullestolbrukere

 Tett samarbeid med informanter innenfor tegnspråk/døvemiljøet, samt egen referansegruppe på utstillingen.

Samarbeid med institusjoner med faglig kompetanse innenfor området døvehistorie/kultur og tegnspråk.

 "Prøv og rør", Trøndelag Folkemuseum har spesialomvisninger for døvblinde i det tradisjonelle friluftsmuseet. Tilbudet kom som et resultat av kontakten med døve og døvblinde som ble opprettet under arbeidet med døvemuseet. Foto: Trøndelag Folkemuseum

Kostnader:

Investering: kr 5 300 .000

Finansiering:

• KKD kr 2 500 000
• Trondheim kommune kr 1 600 000
• Trøndelag Folkemuseum egenandel kr 1 200 000

Driftskostnader: ca. kr 2 000 000

Rådgivere/samarbeidspartnere:

• Høyskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning og tegnspråk
• Møller kompetansesenter
• Norges Døveforbund og flere lokale/regionale døveforeninger
• Trondheim Kommune: Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde
• Dagsenter for døve og døvblinde i Trondheim
• Rådet for funksjonshemmede i Sør-Trøndelag
• Nasjonal venneforening for Norsk Døvemuseum
• Norsk døvehistorisk selskap
• Coda Norge (Children of deaf parents)

Evaluering/mulig videreutvikling:

• Det nye museet ble åpnet 18. februar 2009. Alle punkter ovenfor var ikke på plass til da, og arbeidet med videre utvikling vil foregå kontinuerlig
• Døvemuseet skal bestå av en egen stab som både vil videreutvikle formidlingstilbud, pedagogiske opplegg og den praktiske møteplassfunksjonen museet ønsker å ha
• Med utstilling og stab på plass vil vi søke samarbeidspartnere for nye delprosjekter
• Formidling i samarbeid med Trøndelag Folkemuseum, Ringve og Trondheim Kunstmuseum
• Vandreutstillinger/formidlingsopplegg til andre deler av landet, spesielt til døveforeninger og døveskoler

Gode råd:

• Viktig å jobbe slik at hele personalgruppa får et ”eierforhold” til prosjektet
• Å jobbe tospråklig er dobbelt arbeidskrevende – beregn god tid til oversetting og filming
• Det kan være mye å spare på å hente inn gode råd i tide
• Bruk funksjonshemmedes råd, referansegrupper og referansepersoner fra miljøet det angår!
• En god dialog med Riksantikvaren ved ombygging i verna bygg er viktig

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Hanna Mellemsether, prosjektleder

Trøndelag folkemuseum/Norsk døvemuseum

Riiser-Larsensv.16, 7020 Trondheim

Telefon: 91 85 42 05, e-post: Hanna.mellemsether@sverresborg.no

Norsk Telemuseum i Oslo – utstilling

Navn på tiltaket:

”Lufta er for alle”, Norsk Telemuseum

Målgruppe:

Alle besøkende.

Hensikt:

Lage en utstilling som er tilgjengelig for flest mulig. Utstillingen viser hvordan syv personer med ulike funksjonsnedsettelser bruker IKT-muligheter som gjør hverdagen lettere for dem. Vi bruker også IKT-muligheter for å gjøre utstillingen mer tilgjengelig for ulike grupper. Hvordan vi gjør utstillingen tilgjengelig går dermed hånd i hånd med selve innholdet i utstillingen.

Hva ble gjort:

• Beregnet plass for rullestolbrukere
• Det er laget en blindesti som leder fra resepsjonen til utstillingen. Denne består av RFID-brikker i gulvet (som sender ut radiosignaler) og en blindestokk med sensor. En mobiltelefon er medium for meldinger og signaler fra brikkene. Man får da beskjed om hvor man er og hva man har rundt seg. Dette finnes bare i Norsk Telemuseum og i Laveno i Italia

 
Bruk av blindestien. Foto: Cato Normann, Norsk Telemuseum

• Taktilt kart. Ved inngangen til utstillingen er det satt opp et taktilt kart. Det er mulig å føle plantegningen av utstillingen med fingertuppene. Kartet består av en trykkfølsom plate. Ved å trykke på de forskjellige områdene i utstillingen, gis det beskjed om hva du kan finne der
• Håndlist. Fra det taktile kartet begynner en håndlist som det er mulig å følge gjennom hele utstillingen, som en ledelinje

 

Bilde fra utstillingens inngangsparti. Fremst i bildet sees begynnelsen av den oransje håndlisten og det taktile oversiktskartet. Foto: Cato Normann, Norsk Telemuseum

• Bruk av små datamaskiner (PDA). Ved hjelp av en PDA’er og konsoller med store trykknapper, kan du få mer informasjon om utstillingen. Det er en PDA og konsoll for hver fordypningssone. Dette kaller vi en intro sone

• Hver fordypningssone er markert med et eget materiale som er lett å kjenne igjen. Dette er først og fremst et taktilt hjelpemiddel

• Flexiboard. I hver fordypningssone finnes det et flexi-board som styrer en 32” flatskjerm. Flexiboard er et alternativt tastatur som gjør det enkelt å velge språk, velge skjermleser - en software som leser opp informasjonen på en nettside (ved hjelp av talesyntese), og som gjør at man kan bla seg fremover i menyen

• Språk. Publikum kan velge å få all informasjon på enten norsk eller engelsk. I tillegg gis mye vital informasjon ved hjelp av blindeskrift. En annen side er at alt språk er formulert på enkel måte (ordvalg, setningsbygning, mengde) for å gjøre det mer tilgjengelig

• Leselist. I en fordypningssone bruker vi leselist, en soft-ware som oversetter nettsider til blindeskrift i samtid

• Tale. All skriftlig informasjon gis også i form av tale

• Skrift. Vi har unngått å bruke liten skrift

• Taktile applikasjoner. Vi har valgt et eget material for hver fordypningssone. Disse materialene blir først introdusert på det taktile kartet. Deretter finner publikum dem igjen på håndlisten i intro sonen, før de møter materialene igjen i fordypningssone

• Skanner-penn. I en av fordypningssonene bruker vi en skanner-penn som kan skanne en tekst og deretter transkriberes og leses opp med talesyntese

• Nettsider. Våre nettsider er i denne sammenhengen gjort universelt tilpasset, så langt det er mulig

Elever fra Sørumsand videregående skole tester hvordan man åpner dører, slår på TV eller sender en mail ved hjelp av en datamaskin koblet til en mobiltelefon fra rullestolen. Foto: Cato Normann, Norsk Telemuseum

Kostnader:

Investering: kr 1 797 400

Finansiering:

• Fritt ord
• Deltasenteret (Helsedirektoratet)
• Egenfinansiering

Rådgivere/samarbeidspartnere:

Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Norges Døveforbund, Bredtvet Kompetansesenter, Huseby Kompetansesenter, IT Funk – Forskningsrådet, Telenor, IBM, Helsedirektoratet - Deltasenteret, Seniofon, Falck Igel, Møller Kompetansesenter, Cognita, Commidt, Kress – Sunnaas sykehus HF, Adaptor, Agens, Sørumsand videregående skole, Lenovo, Bojo AS, Activium, Oticon, Klar tale, Normedia, MediaLT, Telenor Open Mind

Evaluering/mulig videreutvikling:

Vi lager en dokumentasjonsrapport med en del om hvordan utstillingen er blitt utformet, og en evalueringsdel.

Utstillingen åpnes 03.12.08 og vil stå ca. to år. Vi regner prosjektet som et pilotprosjekt hvor meningen er å høste erfaringer som vil komme til nytte i det videre arbeidet ved museet.

Gode råd:

Dokumentasjonsrapporten blir tilgjengeliggjort, blant annet via Deltasenteret / Helsedirektoratet. Der blir det mulig å finne nyttig informasjon og tips. Den er ventet å være ferdig på senvinteren 2009.

Kontaktinformasjon for ytterligere opplysninger:

Anne-Mette Boger, prosjektleder for utstillingen

Telefon: 22 09 14 53, e-post: anne.mette.boger@telemuseum.no;

Thomas Ulrich, ansvarlig for dokumentasjon og evaluering

Telefon: 22 09 14 85, e-post: thomas.ulrich@telemuseum.no

Noen flere eksempler innen universell utforming:

DAISY-spiller. Et hjelpemiddel for de som har lesevansker eller ser dårlig Lån en DAISY-spiller og bli kjent med de mulighetene DAISY-lydbøker og DAISY-spillere gir. Foto: Per-Ivar Somby, Eplebiblioteket ved Tromsø bibliotek og byarkiv

Rullestolsrampe integrert i trappen ved Nordnes skole i Bergen. Foto: Deltasenteret.

Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne er den offentlige instansen i Norge som har den best tilgjengelige hjemmesiden http://www.dok.no/. I 2008 ble de for annen gang norgesmestre i webtilgjengelighet innen offentlig sektor.

Forsiden til Norges best tilgjengelige nettsted i offentlig sektor per 10.12.08: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Organisasjonen Leser søker bok er en sentral aktør i forhold til formidling av litteratur til folk som av ulike grunner trenger tilrettelagt litteratur. http://www.boksok.no/

Forsiden til Leser søker bok per 10.12.08.

Publikumsmottak/resepsjon i Wergelands hus, Eidsvoll 1814. Skranken har to benkehøyder, og den laveste høyden er forlenget med en hylle for personer som har behov for støtte. Foto: Kultur- og kirkedepartementet

Montere og tekster i lav høyde i Wergelands hus, Eidsvoll 1814. Foto: Kultur- og kirkedepartementet

Invitasjoner kan også utformes universelt: Integrert blindeskrift i invitasjonen til utstillingen ”Lufta er for alle”, Norsk Telemuseum

 

Her kreves bruk av andre sanser enn synet. Utstillingen ”Bare røre – ikke se” er for alle, og inneholder naturgjenstander og utskårne modeller, Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter. Foto: Fetsund Lenser

Koboltgruvene ved Blaafarveværket

Guidet tur i Clarastollen i Koboltgruvene ved Blaafarveværket – tilgjengelig også for rullestoler og barnevogner. Foto: Blaafarveværket

 

Gruveganger i Clarastollen ved Koboltgruvene, før og etter tilrettelegging. Gangveiene har kantlister som står opp langs sidene, som forhindrer at hjul havner utenfor kanten. Foto: Blaafarveværket

5. Utforming og praktiske råd

Når man skal sette igang med et prosjekt kan det dukke opp mange spørsmål: Hvilken utforming skal man velge for å øke tilgjengeligheten? Hvilke retningslinjer finnes? Hvor kan man få laget skilt med blindeskrift? Hvor kan man søke råd og veiledning? Både bedrifter, institusjoner og interesseorganisasjoner kan bidra med råd om universell utforming, og det har blitt utarbeidet sjekklister og tilgjengelighetsmaler for en rekke områder. Under følger en liste over aktuell litteratur og oversikt over ulike aktører hvor man kan hente ideer eller søke råd.

Tilgjengelighet ute og inne

Tilgjengelighet til en bygning omfatter ikke bare den innvendige utformingen, men også ankomsten til bygningen Tilgjengelighet ute og inne spenner med andre ord over et vidt spekter av universell utforming: P-plasser, gangveier, inngangspartier, døråpnere, innemiljø, heiser, lysmiljø, utstyr og møbler m.m.

Standarder og sjekklister:

• En ny standard for tilgjengelighet i bygninger kommer våren 2009. Publikasjonen vil bli å få kjøpt hos Standard Norge
• Kontrollskjema - forskiftens krav til tilgjengelighet. Norges Handikapforbund. 2003. Kan lastes ned fra nettadressen:
• HLFs tilgjengelighetsguide. Hvordan skape et tilgjengelig samfunn for hørselshemmede. Hørselshemmedes Landsforbund. 2007.

• Tilgjengelighetsguide med sjekkliste. Norges Blindeforbunds tilgjengelighetskrav i bygg. Norges Blindeforbund. 2005.

• Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler. Deltasenteret og ABM-utvikling. 2003.
• Tilgjengelige reiselivsmål. Krav som grunnlag for merkeordning. Norsk Standard, NS 11010:2008. Må kjøpes fra Standard Norge
• Kravliste for heiser. Norges Blindeforbund. 2004.
• Registreringsskjema og vedlegg til registreringsskjema for friluftsområder. Norges Handikapforbund og Friluftsrådenes Landsforbund. 2007. Begge kan lastes ned fra nettadressen:
• Deltasenteret har nedsatt en komité som arbeider med en ny norsk standard: Norsk standard for universell utforming av uteområder. Standard Norge har sekretariatsansvaret. Standarden er tenkt som et verktøy for planleggere og forvaltere og fokuserer på hvordan ivareta universell utforming i uteområder. Den tar for seg alle typer uteområder, som lekeplasser, parker og byrom, gater og friluftsområder med mer. Standardiseringsarbeidet startet våren 2008 og er beregnet å ta 2-3 år

Håndbøker og rapporter:

• Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Deltasenteret og Statens råd for funksjonshemmede. 2003. Artikkelsamling som kan lastes ned
• ABM-skrift #54. Tilgjengelig arkiv. ABM-utvikling. 2009. Rapport fra utstilling, Bergen byarkiv. Inneholder også en tilgjengelighetsmal for arkiver. Kan lastes ned fra nettadressen: http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift
• Universiell utforming av kulturbygninger - en eksempelsamling. Kultur- og kirkedepartementet. 2007
• Tilgjengelige bygg og uteområder. Norges Handikapforbund. 2004. Heftet inneholder sentrale grunnelementer for planløsning og universell utforming av byggverk og utearealer, samt sentrale bestemmelser i lovverket
• Tilgjengelige uteområder – kommunal planlegging og fysiske løsninger. Norges Handikapforbund. 1998. Utfyllende om hvordan uteområder blir tilgjengelige og brukbare for alle. Forslag til fysiske løsninger og metoder for brukermedvirkning presenteres 
• Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder. Statens bygningstekniske etat og Husbanken. 2004 

Nettsider og forum:

• Bolig og bygg, se bl.a. "Gode løsninger"

• Nettstedet til prosjektet Det tilgjengelige bibliotek gir tips til hvordan bygninger og tjenester inkludert netttsider kan gjøres mer tilgjengelige.

• Friluftsrådenes Landsforbund har en side med en samling av tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 

Bedrifter:

• TOPRO AS (tidligere Totenprodukter AS) ramper, terskelplater, støttehåndtak
• Hjelpemiddelsentralene for kommunalt tilknyttede institusjoner, men også for andre kan hjelpemiddelsentralene være behjelpelige med råd og henvisning til bedrifter

Formidling og skriftlig informasjon

Kulturarenaer som bibliotek, arkiver og museer driver i utstrakt grad med formidling. For at alle besøkende skal kunne ha utbytte av denne formidlingen kreves det for noen grupper tilrettelegging utover universell utforming. Slik tilrettelegging kan blant annet omfatte gode utstillingskilt, lydbøker, informasjon i blindeskrift eller taktile skilt, teleslyngeanlegg, PC med leselist, forstørrelses-hjelpemidler, stavekontroll m.m.

Standarder og sjekklister:

• Teksten - slik vi vil ha den. Når skrift skal gjøres tilgjengelig for synshemmede. Norges Blindeforbund 

Håndbøker og rapporter:

• En tillgänglig utställning. Kultur för alla. Statens konstmuseum, Helsinki. 2008. Guiden gir råd til bra fungerende løsninger; om innhold i utstillninger, utstillningstekster, lyssettning og logistik
• ABM-skrift #54. Tilgjengelig arkiv. ABM-utvikling. 2009.Rapport fra utstilling, Bergen byarkiv. Inneholder også en tilgjengelighetsmal for arkiver. Kan lastes ned fra nettadressen: http://www.abm-utvikling.no/publisert/abm-skrift

Bedrifter:

• Norges Blindeforbunds trykkeri - trykksaker og skilt med blindeskrift. Postboks 13, 5838 Bergen, telefon: 55 54 69 10, faks: 55 54 69 25
• Designtrykkeriet AS - blindeskriftpublikasjoner
• Adaptor AS (tidligere Blindes Produkter AS) Mer enn 1100 forskjellige hjelpemidler for synshemmede, dyslektikere og eldre.
• Gewa AS - hjelpemidler innen hørsel, tale/data og syn. 
• Provista - synsløsninger: lesemaskiner, leselister etc. 
• IRIS, Sverige - blindeskrift, taktile skilt (se presentasjon av Fetsund Lenser) Sandsborgsvägen 52, S-122 88 Enskede, telefon: +46 (0)8-39 90 00
• HandyTech - lesemaskiner, leselister, programvare etc. 
• GNResound - teleslynger 
• Tagarno - synshjelpemidler for digital og trykket tekst. 
• Hjelpemiddelsentralene i de respektive fylkene er i utgangspunktet for kommunalt tilknyttede institusjoner, men også for andre kan hjelpemiddelsentralene være behjelpelige med råd og henvisning til bedrifter

Tilgjengelige nettsider

Internett har utviklet seg til å være en viktig ressurs for de fleste mennesker, og det er derfor viktig at nettsider er tilgjengelig slik at alle kan få lik tilgang til informasjon.

Standarder og sjekklister:

• WAI-standard - WAI står for ”Web Accessibility Initiative”, og er et initiativ fra W3C (World Wide Web Consortium) for å gjøre internett tilgjengelig for personer med ulike funksjons-hemninger. I dette ligger å tilrettelegge og utforme nettsteder slik at mennesker med funksjonshemming skal kunne oppfatte, forstå, navigere og ha interaksjon på internett. WAI har utarbeidet serier med retningslinjer for hvordan dette bør gjøres.

Håndbøker og rapporter:

• Tilgjengelige nettsteder 1:3 Oversikt og innholdsproduksjon. Deltasenteret. 2006.
• Tilgjengelige nettsteder 2:3 Design og koding. Deltasenteret. 2006.
• Tilgjengelige nettsteder 3:3 Anskaffelse og kvalitetskriterier. Deltasenteret. 2007.
• Verdensveven for alle. Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet på internett. Norges Blindeforbund. 2007.
• ABM-skrift #50. På nett? Tilgjengelighet og web i abm-sektoren. ABM-utvikling. 2008.

Nettsider og forum:

• Deltasenteret
• ITfunk er Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjonshemmede"
• Accessify Forum
• Nettverk for universell IKT

Bedrifter:

• MediaLT - Utvikler løsninger for internettprosjekter
• Lean Opcon AS - Utvikler løsninger for internettprosjekter 
• Bojo AS - tjenester og produkter for å øke tilgjengeligheten til digital og trykt informasjon for synshemmede og dyslektikere 

Oversikt over organisasjoner og institusjoner

Planlegging i forhold til Plan- og bygningsloven:

• Miljøverndepartementet, Seksjon for kommunal arealplanlegging. Telefon: 22 24 59 01    

Råd og veiledning om universell utforming:

• Deltasenteret. Telefon: 810 20 050
• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Telefon: 22 79 91 00     
• Norges Handikapforbund. Telefon: 24 10 24 00     

Råd om universell utforming innen ABM-sektoren:

• ABM-utvikling. Telefon: 23 11 75 00

Råd om utforming av tekst:

• Norges Blindeforbund. Telefon: 23 21 50 00    
• Dysleksiforbundet. Telefon: 22 47 44 50     
• Organisasjonen Leser søker bok. Telefon: 22 54 75 00     

Tilpasninger for hørselhemmede:

• Norges Døveforbund. Telefon: 23 31 06 30 - Teksttelefon: 23 31 06 40
• Hørselshemmedes Landsforbund. Telefon: 22 63 99 00 - Teksttelefon: 22 63 99 12               

Spørsmål om inneklima og allergier:

• Norges Astma- og Allergiforbund. Telefon: 23 35 35 35     

Andre viktige interesseorganisasjoner / rådgivende organer:

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). SAFO er en sammenslutning av fire interessepolitiske organisasjoner for og av mennesker med nedsatt funksjonsevne, og består av Foreningen Norges Døvblinde, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Norges Handikapforbund. Telefon: 22 39 60 50

• Råd for funksjonshemmede. Råd for funksjonshemmede finnes både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå i Norge. De fleste fylkeskommunene, og mange kommuner har råd for funksjonshemmede, og er organer som gir råd til den politiske og den administrative ledelsen

6. Hvor søke penger?

Det finnes mange instanser hvor man kan søke penger for tilrettelegging for kulturformål, og flere av disse kan være egnede søknadskanaler for abm-sektoren. Under følger en kort presentasjon av endel ordninger hvor man kan søke tilskudd pr. 01.12.2008. Man må være klar over at gamle søknadsordninger kan falle vekk og nye komme til, slik at det til en hver tid må sjekkes om denne fortsatt er gjeldende, og om det er endringer i søknadsfrister. Man kan også ta direkte kontakt med den respektive kommunen eller fylkeskommunen for å få informasjon om ulike tilskuddsmuligheter.

Nasjonale søknadsordninger

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus

Man kan søke om tilskudd av inntil 1/3 av godkjente kostnader i forbindelse med ombygging og modernisering av eksisterende kulturbygg, eller til bygging av nye kulturhus. Tilskuddet skal brukes til bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet lokalt og /eller regionalt, og bygget skal kunne brukes av alle. Drift og vanlig vedlikehold av kulturbygg kan ikke dekkes av denne finansieringskilden. Søkere må ta kontakt med fylkeskommunen i sitt fylke for å få retningslinjer og veiledning om investeringstilskudd til kulturhus. Mer informasjon finnes på Kultur- og kirkedepartementets hjemmesider.

Tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til bygging, ombygging eller modernisering av lokaler, arenaer, uteanlegg og lignende for produksjon, utøvelse og formidling av kunst og kultur regionalt. Midlene kan ikke benyttes til vanlig vedlikehold eller drift. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet, og være tilgjengelig for alle. Søknad med utfyllende informasjon må sendes Kultur- og kirkedepartementet innen 1. februar. Mer informasjon og retningslinjer finnes på Kultur- og kirkedepartementets hjemmesider.

Tilskudd til kulturminnetiltak

Midlene kan brukes til konkrete vernetiltak på bygninger og anlegg som er fredet ved vedtak, automatisk fredede bygninger og anlegg fra middelalderen, faste kulturminner knyttet til kystkultur, fartøyvern, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, verdensarv-områder og viktige nasjonale konserveringsoppgaver. Ordningen kan også brukes i forbindelse med å skaffe ny kunnskap, og for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. Søknaden sendes til fylkeskommunen som vurderer og prioriterer søknadene, før oversending til Riksantikvaren som forvalter tilskuddsmidlene. Frist for innsending til Riksantikvaren er 31. desember. Mer informasjon finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider, under rundskriv om tilskuddsordninger.

Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle

Ordningen skal gi tilskudd til tiltak som: fremmer utvikling/utprøving av nye løsninger, gir økt kompetanse, styrker tverrsektorielt samarbeid og/eller stimulerer til lokal og regional innsats for å registrere hindringer, planlegge og gjennomføre tiltak og dokumentere resultater. Mer informasjon finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider, under rundskriv om tilskuddsordninger.

Tilskudd til tiltak i friluftsområder

I områder som er sikret med statlige friluftsliv-midler kan det gis tilskudd til å finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehold og skjøtsel, f.eks. tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Søknaden skal sendes fylkesmannen i det respektive fylket innen 15. januar. Mer informasjon finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider, under rundskriv om tilskuddsordninger.

Norsk kulturminnefond

Kulturminnefondet har to årlige søknadsfrister for innsendelse av søknader: 1. februar og 1september. Fondet skal arbeide for å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak innenfor satsingsområder på kulturminnefeltet. Målgruppe for ordningen er eiere og forvaltere av kulturminner/kulturmiljø.

Norsk kulturråd

Norsk kulturråd har som formål å verne om kulturarven i Norge og å gjøre kulturverdiene bedre kjent og tilgjengelige for flest mulig. Tilskudd til eksterne prosjekter gjelder i stor grad innsamling, dokumentasjon og formidling av materiale som gir økt kunnskap om kultur og levesett i Norge, men det blir også gitt støtte til konkret arbeid med bevaring og fysisk sikring.

Statens landbruksforvaltning

Støtte til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), bl.a. ivaretagelse av natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap.

Forskningsrådet – IT-funk

IT Funk støtter forsknings- og utviklingsprosjekter som øker tilgjengeligheten til IKT-baserte produkter og tjenester. Prosjekter som gir økt tilgjengelighet til utdanning og arbeid for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir prioritert. Virksomheter som utvikler IKT-baserte produkter og løsninger for ulike markeder kan søke.

Nordiske og europeiske søknadsordninger

Kulturkontakt nord

Flere ulike programmer hvor man kan søke støtte.

Nordisk Kulturfond

Fondet har som formål å stimulere til nordisk kultursamarbeid, og støtter nordiske samarbeidsprosjekter innen kultur- og utdanningsområdet.

Nordbib

Programmet har tre fokusområder:

• Policy and Visibility 
• Content and Accessibility 
• Infrastructure and Interoperability

EUs kulturprogram

EU har gjennom kulturprogrammet til hensikt å bevare og fremme Europas kulturelle mangfold av språk, litteratur, scenekunst, musikk, billedkunst, arkitektur, kulturlandskap og kunsthåndverk, og å bidra til å gjøre dette mangfoldet mer tilgjengelig for alle. Norge deltar i EUs kulturprogram gjennom EØS-avtalen, og det er mulig å søke midler til prosjekter gjennom kulturprogrammet.

Andre søknadsordninger

Norsk Stipend- og legathåndbok

Håndboken gir en oversikt over fond, stiftelser, legater og stipender

Sparebankstiftelsen

Sparebankstiftelsen DnB NOR gir midler til allmennyttige formål, ved å støtte tiltak som har verdi over tid, og som kommer mange til gode. Det gis ikke midler til drift, lønn, honorarer, husleie eller lignende. Det er som regel to søknadsrunder årlig, med søknadsfrist 15. februar og 15. september 

Gjensidigestiftelsen

Man kan søke midler til prosjekter som fremmer trygghet og helse. Tiltakene må være forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende. Det gis ikke tilskudd til religiøse eller politiske formål

7. Lover og retningslinjer

Oversikt over hvilke lover og retningslinjer i Norge som gir føringer for universell utforming for ABM-sektoren. Alle norske lover og retningslinjer ligger ute på nettet under Lovdata. 

Diskriminerings- og tilgjengelighetslov

Loven er basert på Syse-utvalgets innstilling (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet), og forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal være gjeldende fra januar 2009, og omfatter alle samfunnsområder også informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Plan- og bygningslov

Revidert plan- og bygningslov ble lagt frem 4. april 2008. I den nye loven skal det tas hensyn til universell utforming, miljøvern og god kvalitet i all byggevirksomhet, og det kreves at publikumsbygg skal utformes universelt, ved at nye bygg skal tilpasses alle og utbedringen av eksisterende bygg er lovpålagt.

Plan- og bygningsloven har i tillegg gjeldende forskrifter, med veiledninger, som er sentrale innen universell utforming. Disse skal blant annet sikre at alle ferdigstilte bygninger er brukervennlige for orienterings- og bevegelseshemmede:

• Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk 
• Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 
• Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett 

Kulturloven

Loven skal fastsette det offentliges ansvar for å fremme og legge til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et kulturmangfold.

Lov om universiteter og høgskoler

Loven har bestemmelse i kapittel 4 om at læringsmiljøet utformes etter prinsippet om universell utforming.

Lov om fagskoleutdanning

Loven har bestemmelse i §4a om at læringsmiljøet skal være utformet etter prinsippet om universell utforming.

Lov om utbyggingsavtaler

Universell utforming er et av flere kvalitetskrav som kan inngå i utbyggingsavtalen. 

Lov om offentlige anskaffelser

Universell utforming er inkludert som et kriterium (Trådt i kraft 01.01.2007).

Forskrift om konsekvensutredninger

Forskriften har bestemmelser om vurdering av virkninger som kan gi konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester i §4. 

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Tydeligere retningslinjer for planleggingen.

Lov om arkiv

Lov om folkebibliotek

8. Samarbeidsforum 

Ulike samarbeidsforum for ABM-sektoren:

Abm-nettverk for universell utforming:  

ABM-utvikling støtter et nettverk for universell utforming innen ABM-sektoren. Nettverket administreres av Fetsund lenser, og ledes av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Bergen byarkiv, Kristiansand bibliotek og Fetsund lenser. Man kan melde seg på nettverkets åpne e-post liste, ved å følge anvisningen på ABM-utviklings nettsider.

Nordisk tilgjengelighetsnettverk for museer

Tilgjengelighetsnettverket for museer er et samarbeid mellom museer i Norden som jobber aktivt med tilgjengelighet. Nettverket skal fremme kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling og samarbeid mellom museene. Nye museer er velkomne i nettverket og det er også mulig å melde seg på nettverkets mailingliste.

Nettverk for formidling av arkiver

Egen nettside for nettverket skal opprettes i løpet av våren 2009. Informasjon om nettverket kommer på hjemmesiden til Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP)

Accessify Forum

Et forum for web-designere som spesialiserer seg på å tilgjengeliggjøre nettsider for folk med ulike former for funksjonshemming.

ENAT - the European Network for Accessible Tourism

ENAT er et nettverk for alle de som støtter eller som ønsker å vite med om tilgjengelig turisme i Europa, og jobber for å bryte ned funksjonshemmende barrièrer. 

Det finnes også nettverk i andre land hvor man kan søke råd:

MLA – Museums, Libraries and archives council

MLA er den engelske ekvivalenten til ABM-utvikling i Norge, og er en offentlig etat for museer, gallerier, bibliotek og arkiver. MLA tilbyr råd, støtte og ressurser for å bedre servicetilbudet for alle grupper av brukere.

9. Litteratur

Oversikt over litteratur om tilgjengelighet og universell utforming som er tatt med i denne håndboken.

Offentlige utredninger 

Barne- og likestillingsdepartementet. (2008). Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt fuksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Ot.prp.nr. 44 (2007-2008).

Justis- og politidepartementet. (2005). Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Norges offentlige utredninger; NOU 2005: 8.

Miljøverndepartementet. (1999). Tilgjengelighet for alle. Rundskriv T-5/99 B.

Miljøverndepartementet. (2007). Universell utforming – begrepsavklaring. Temarapport T-1468 B/E.

Sosial- og helsedepartementet. (2000). Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Norges offentlige utredninger; NOU 2001: 22.

Sosialdepartementet. (2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. St.meld. nr. 40 (2002-2003).

Håndbøker, sjekklister m.m. 

ABM-utvikling. (2008). ABM-skrift #50. På nett? Tilgjengelighet og web i abm-sektoren.

ABM-utvikling. (2009). ABM-skrift #54. Se på - ta på - høre på. Om tilgjengelighet og formidling. erfaringer fra Bergen byarkiv. 

Deltasenteret. (2006). Tilgjengelige nettsteder 1:3 Oversikt og innholdsproduksjon.

Deltasenteret. (2006). Tilgjengelige nettsteder 2:3 Design og koding.

Deltasenteret. (2007). Tilgjengelige nettsteder 3:3 Anskaffelse og kvalitetskriterier.

Deltasenteret og ABM-utvikling. (2003). Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler.

Deltasenteret og Statens råd for funksjonshemmede. (2003). Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle.

Hørselshemmedes Landsforbund. (2007). HLFs tilgjengelighetsguide. Hvordan skape et tilgjengelig samfunn for hørselshemmede.

Kultur för alla. Statens konstmuseum, Helsinki. (2008). En tillgänglig utställning.

Kultur- og kirkedepartementet. (2007). Universell utforming av kulturbygninger - en eksempelsamling.

Norges Blindeforbund. (2004). Kravliste for heiser.

Norges Blindeforbund. (2005). Tilgjengelighetsguide med sjekkliste. Norges Blindeforbunds tilgjengelighetskrav i bygg.

Norges Blindeforbund.(2007). Verdensveven for alle. Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet på internett.

Norges Blindeforbund. Teksten - slik vi vil ha den. Når skrift skal gjøres tilgjengelig for synshemmede.

Norges Handikapforbund. (1998). Tilgjengelige uteområder – kommunal planlegging og fysiske løsninger.

Norges Handikapforbund. (2003). Kontrollskjema - forskriftenes krav til tilgjengelighet.

Norges Handikapforbund. (2004). Tilgjengelige bygg og uteområder.

Norges Handikapforbund Trøndelag og Friluftsrådenes Landsforbund. (2007). Registreringsskjema for friluftsområde, og vedlegg til registreringsskjema for friluftsområder - kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder.

Standard Norge. (2008). Tilgjengelige reiselivsmål. Krav som grunnlag for merkeordning. Norsk Standard NS 11010:2008.

Statens bygningstekniske etat og Husbanken. (2004). Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder.

Til toppen på siden