Oppsummering

Den årlige samlingen for museer med hovedansvar for nasjonale museumsnettverk ble avholdt på Gardermoen 6. juni. På samlingen deltok samtlige av de etablerte nettverkene, i tillegg til nettverk for samisk kultur (under etablering) og nettverket for fotobevaring (ABM-nettverk under etablering).

Utgangspunktet for samlingen var tittelen Museumsnettverk – til begjær eller besvær?, og de følgende problemstillingene ble sendt ut i forkant:

Hvordan fungerer museumsnettverkene? Gir de bedre museer og mer interessante arenaer? Har de klare mål og konkrete satsinger?

• suksesskriterier og fallgruver
• dagens nettverkslandskap, behov for justeringer?
• er deltakerne reelle deltakere?
• hvordan fungerer rollen som nettverksansvarlig?
• er det fare for vanntette skott mellom nettverkene?
• fungerer nettverkene som døråpnere til andre miljøer utenom museumssektoren?

SABM-utvikling ønsket at samlingen ble brukt til å drøfte felles problemstillinger mellom nettverkene, samt til å utveksle erfaringer om hvordan nettverkene fungerer i praksis. 

Samlingen ble innledet med et innlegg fra Espen Hernes, ABM-utvikling, om nettverkenes plassering og bakgrunn i museumsreformen, samt om hvilke utfordringer som nå møter nettverkene, med museumsreformen i en avsluttende fase. 

Innlegget fra Hernes ble fulgt opp av fire innlegg fra ulike nettverk: Kystkulturnettverket ved Anders Haaland fra Museum Vest; Nettverk for medisinsk historie og Nettverk for teknologi- og industrihistorie ved Hans Weinberger fra Norsk Teknisk Museum; Kunstnettverket ved Birgitte Sauge fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt Nettverk for minoriteter og kulturelt mangfold ved Vibeke Mohr og Hans-Philip Einarsen, Oslo Museum. 

De følgende momentene var blant de som spesielt ble trukket frem av innlederne:

• Det er viktig å finne gode og reelle samarbeidsprosjekter mellom medlemmene av nettverkene. Konkrete eksempler på prosjekter: nomenklatur, nettsider, vandreutstilling, publikasjoner
• Nettverk er viktige som aktører når prosjekter og søknader skal utformes.
• Det bør være dynamikk i nettverkene. Dette gjelder både nettverkenes størrelse og varighet, samt deltagelse i dem. Det bør f.eks. være mulig å ha nettverk i en prosjektperiode, være medlem for kortere perioder og bytte på ansvaret som ansvarlig museum.
• Rollen som ansvarlig museum sees på som viktig og prioriteres av museene. Samtidig er det en utfordring å forankre denne rollen innad i organisasjonen.

• De statlige signalene om deltagelse i nettverk kan oppleves som utydelige, og dette kan gjøre forholdet mellom museenes selvstyring av nettverkene og de statlige føringene til en utfordring.

• Nettverkene arbeider på forskjellige måter, og de kan lære av hverandres arbeidsformer.
• Nettverk kunne av og til stå i fare for å bli isolerte. Det ble også gitt eksempler på samarbeid nettverk imellom. I tillegg hadde flere nettverk god erfaring med nettverk som døråpnere til andre fagmiljøer.

Etter lunsj ble det innledet til en generell diskusjon om nettverkenes funksjon og utvikling. Temaene for diskusjonen var blant annet frihet vs. pålegg for nettverkene, økonomi og øremerking av midler, samt den generelle forståelsen av hva som ligger i rollen som ansvarlig museum. 

Det ble avslutningsvis diskutert formen på selve nettverkssamlingen. Fra flere av museene kom det et ønske om mer påvirkning på/styring av det faglige innholdet på disse samlingene. I tillegg kom det ønsker om en noe annen form på selve arrangementet, blant annet pga lang reisevei for enkelte deltagere. Det var enighet om at nettverkssamlingen var et viktig og potensielt nyttig forum for de nettverksansvarlige museene, og at ansvaret for neste års samling deles mellom ABM-utvikling og et utvalg av ansvarsmuseene.