Side-alternativer
Museumsreformen
Museumsreformens mål er å etablere sterkere fagmiljøer som vil styrke museene som aktive og aktuelle arenaer for kunnskap og opplevelse. Samfunnsrolle, brukerperspektiv, dialoginstitusjon og selvstendig handlingsrom er andre viktige grunntrekk i den museumspolitikken som ligger til grunn.
Ved økonomisk stimulans og institusjonell konsolidering er det etablert mange nye regionale fagmiljøer, som danner grunnlaget for en nasjonal nettverksorganisering. Nettverkene skal legge grunnlaget for:
- samordning og samarbeid
- god faglig sammenheng
- utnytting av ressursene.
Samlet er målsettingen å videreutvikle sektoren som ressurs for kunnskap og opplevelse i et bredt samfunnsperspektiv. Hovedutfordringen i den gjenstående perioden av museumsreformen vil være å sikre god kvalitet og framdrift i de pågående prosessene for konsolidering og nettverksbygging.
Framdrift og økonomi
Museumslandskapet har endret seg betydelig i disse årene, fra over 250 museer med indirekte statlig driftstilskudd over den tidligere tilskuddsordningen til ca. 100 museer med direkte statlig driftstilskudd i 2006 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
ABM-utvikling er statens operative ledd i arbeidet. Det er etablert nær kontakt staten, fylkeskommunene og kommunene i forvaltningen av museene. Det legges opp til delt finansieringsansvar mellom stat og region som et hovedprinsipp. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlete offentlige driftstilskuddet.
Samlet er det i perioden 2002 – 2008 lagt inn ca. 200 millioner kroner i stimuleringsmidler fra staten (uten prisomregninger). Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på at opptrappingen til museumssektoren som ble varslet i abm-meldingen skal være gjennomført i statsbudsjettet for 2009. Anslagsvis gjenstår 30 millioner kroner til fordeling i reformens avsluttende fase. Se detaljert økonomioversikt egen lenke.