I dag er det kun Rikshospitalet som mottar driftstilskudd over Kulturdepartementets budsjett til pasientbibliotektjenester. Lov om folkebibliotek § 2 slår fast at "Folkebibliotekvirksomheten omfatter også bibliotektjenester for pasienter i sykehus og helseinstitusjoner og andre som har spesielle vansker med å bruke bibliotek." Prosessen i forbindelse med at staten overtok ansvaret for de fylkeskommunale helseinstitusjonene, har ikke ivaretatt behovet for å sikre en videreføring og videreutvikling av pasientbibliotekene.

Mens de innsatte i fengsler er avskåret fra å bruke bibliotektjenester på lik linje med andre innbyggere, ofte over lengre tid, er bildet mer variert når det gjelder pasienter ved helseinstitusjoner. Antall liggedøgn har gått ned over tid, men varierer svært fra pasientgruppe til pasientgruppe, og mellom ulike helseforetak, rehabiliterings­institusjoner og andre helseinstitusjoner. Det er nødvendig å differensiere målgruppene – hva slags tilbud er nødvendig, og hvilke behov har de enkelte brukergruppene?

Barn bør være en prioritert målgruppe. Alle helseinstitusjoner må sørge for at barn som oppholder seg på institusjonen over kortere eller lengre tid, får tilgang til bøker, ulike medier og gode bibliotektjenester. Det er spesielt viktig med aktiv formidling, slik at disse barna får stimulans og mulighet til å utvikle seg, og tilbudet må være tilpasset individuelle behov. Bibliotektjenester til barn bør legge til rette for at foreldre og foresatte får anledning til å delta aktivt i formidlingen. Det er et spesielt ansvar å sørge for at barn i skolepliktig alder innlagt på sykehus får dekket sitt behov for skolebibliotektjenester.

Pasienter og beboere innen psykisk helsevern har behov for et tilbud, både der de bor og som eventuelle pasienter ved helseinstitusjoner. Innenfor både somatisk og psykisk helsevern ser man at gruppen eldre pasienter stadig vokser. Pasienter med langtidsopphold/hyppige opphold på sykehus og i rehabilitering, slik som kronisk syke og langvarig syke, har et større behov for bibliotektjenester enn pasienter med kortere opphold. Ofte vil disse pasientene i realiteten være avskåret fra å benytte seg av det ordinære bibliotektilbudet. Samtidig er begrepet pasientbibliotek heller ikke entydig lenger. Bibliotektjenester i helseinstitusjoner skal gjennom å tilby bøker og annet materiale sørge for at pasienter får tilgang til informasjon og gis mulighet for inspirasjon, refleksjon, opplevelse og læring. Pasientinformasjon er et eget ansvarsområde innenfor spesialisthelsetjenesten som gjerne kan ses i sammenheng med det mer tradisjonelle pasientbiblioteket, og formidlingstiltak innen kultur og litteratur kan være del av et helhetlig terapeutisk tilbud.

I Bibliotekreform 2014 anbefales det å etablere et innsatsprogram for utvikling av gode og hensiktsmessige bibliotektjenester knyttet til helse og rehabilitering, for å bidra til en positiv utvikling av bibliotektjenestene ikke bare ved de statlige, men også ved andre helseforetak. Det anbefales ikke å etablere en statlig tilskuddsordning, men å legge ansvaret for å finansiere og drive slike bibliotektjenester til den enkelte eier.