Dataspill har allerede rukket å blitt et voksent medium, og er ikke utelukkende en tenåringsaktivitet mer. Ifølge The Entertainment Software Associations statistikk er snittalderen for nettspillere 35 år, og fire av ti spillere er kvinner, meldte forskning.no i høst.

Dataspillene fikk i fjor sin egen stortingsmelding, og styrking av den norske delen av spillbransjen gjennom en offentlig innkjøpsordning og lanseringsstøtte, er viktig for spillutviklere her til lands. For våre biblioteker gir meldingen en forankring som gjør at man kan inkludere et nytt medium i samlingene. Norske folkebiblioteker er tuftet på en formålsparagraf der aktualitet, kvalitet og at materialet skal stilles gratis tilgjengelig for folk, står sentralt. Men enkelte vil nok spørre seg om bibliotekene skal bruke sine tilmålte ressurser på dataspill.

Les en forkortet versjon hos aftenposten.no

Vi har sett lignende debatter en rekke ganger. Da bøkene ble stilt på åpne hyller, lurte mange på om det var bra for folk å få tilgang til alt som fantes på biblioteket - helt uhemmet. Da bibliotekene begynte å kjøpe og låne ut tegneserier, kom debattene om det virkelig var bra for de yngste. Med filmens inntog i bibliotekene kom argumentene om at man konkurrerte med markedet og ødela livsgrunnlaget for videosjappene.

Når bibliotekene nå har begynt å kjøpe inn dataspill og konsoller, har det kommet flere innsigelser knyttet til prising, om rettigheter og om praktisk håndtering. Satsning på dataspill i bibliotekene er imidlertid ikke bare et viktig valg som hvert enkelt bibliotek skal ta stilling til. Valget dreier seg også om å ta en ungdomskultur med sin egen måte å lære på og leke på alvor. 

Dataspill er relativt nytt innen bibliotekverdenen, men mediet er for lengst modent og videreutviklet. I dag ser vi at dataspill gir nye muligheter på mange samfunnsområder. En voksende industri omfavnes av skoleverket, som får stadig nye tilskudd av læringsspill, for eksempel ”Global conflicts:Palestine”. Dette er et spill hvor skoleelever tar på seg journalistrollen og rapporterer fra Jerusalem. Hva forteller du verden? Studier viser også at kirurger som spiller dataspill minst 3 timer i uka gjør 37 prosent færre feil, og opererer 27 prosent raskere enn de som ikke spiller.

Bruksområdene og mulighetene for læring og mestring er enorme, og utviklingen går fortere enn noen gang.  

For oss som jobber med å tilrettelegge informasjonsuniverset og kulturopplevelsene gratis for alle som ønsker det, er utfordringene fremover mange. Vi ser nå at det er en endring av bruken av bibliotekenes ressurser. I 2008 økte utlånet av film med hele 12 prosent, og lydbøker økte med 8 prosent. Dette kan tyde på at det vil bli et markant utlån av spill den dagen tilbudet fullt ut er inkludert i bibliotekenes samlinger.

Drammensbiblioteket har i flere år hatt tilbud om spilling gjennom arrangementer som spillnatt og faste spillkvelder. I 2008 var det over 50 spillarrangementer på biblioteket med mer enn 1000 deltakere. Og spillene ble lånt ut til bruk i biblioteket over 6000 ganger.  

Og Drammensbiblioteket er ikke alene. Lørdag 14. november har 50 norske biblioteker gått sammen for å arrangere den første nasjonale spilldagen

Det vil være avgjørende for bibliotekenes legitimitet og rolle som aktiv samfunnsarena at man gir brukerne tilgang til nye medier,  og at bibliotekene tilbyr kvalitetsvurderinger også på dette feltet. Vi må ikke glemme at bibliotekene skal forbli møteplass for hele befolkningen – i alle aldre. 

Siri Tidemann-Andersen
Seniorrådgiver i ABM-utvikling